Asbjørn Svarstad

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Gi oss filmer om norske kvinner som slåss mot den tyske okkupasjonsmakten!

Sigrid Bonde Tusvik har helt rett i at det er på høy tid å bruke noen av de mange film-millionene på å fortelle vanvittig dramatiske og spennende historier fra virkeligheten.

Les også: Slenger med leppa på vegne av alle kvinner igjen

Det er ikke noe problem å skjønne NRK-humoristen Sigrid Bonde Tusviks ønske – i en podkast – om å få dramatiske krigsfilmer med kvinnelige hovedroller.

«Vi trenger ikke denne filmen», sier hun om «Nr. 24».

Men så blir det smakløst når hun føyer til at «filmbransjen må inn i gasskammeret og dø». En slik referanse til drapet på blant annet 772 norske jøder, har faktisk ikke noe å gjøre i denne sammenhengen – og hører til på helt nederste hylle, sammen med alle de andre uten folkeskikk og vanlig oppdragelse.

Holocaust er ikke gøy – og gasskammer ikke noe å verken fleipe med eller score billige poenger på.

Men hun oppnådde jo å få oppmerksomhet over hele linja. Og hvis vi kan holde samtalen videre på et saklig nivå, så la meg først få gi uttrykk for at Bonde Tusvik absolutt har et poeng i hovedbudskapet sitt.

Jobber mest med historiske feature-artikler, politiske kommentarer og er autorisert guide i Sachsenhausen. Har siden 1996 bodd permanent i Berlin der han har arbeidet for ulike skandinaviske medier.

«Kvinner selv sto opp og strede

som de vare menn;

andre kunne bare grede,

men det kom igjen!»

Nasjonalsangen er helt klar i sitt budskap: Det var ikke bare mennene som slåss – for de norske kvinnene kjempet som om de var mannfolk – og fienden kunne bare gi seg over og gråte.

Bjørnstjerne Bjørnson nevnte riktig nok ikke hvilken krig han siktet til. Men etter at Den andre verdenskrig var overstått for........

© Nettavisen