Ørjan Greiff Johnsen

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Det er vinter. Det er Tour de Ski. Det er langrenn.

Denne norske nasjonalsporten, elsket av mange, men nå?

Bli varslet om siste nytt: Få Nettavisen-appen til iPhone og Android her!

Tja. Det går vel mest på rutinen; som et forhold der lidenskapen har forduftet, man holder sammen av gammel vane.

Men hvor lenge?

Det er nok av andre fristelser der ute. NRK kunngjorde nylig at verdenscupen har mistet nesten halvparten av seerne på fem år.

Er det virkelig noen som lurer på hvorfor?

Langrenn er jo drepende kjedelig.

På herresiden fortoner Tour de Ski seg omtrent like interessant som et nordtrøndersk kretsmesterskap i Verdal.

Det er ikke sikkert det er veldig mye vanskeligere å vinne enn i Verdal, heller.

De fleste vinnerne er jo norske, i hvert fall på herresiden.

Langrenn er like forutsigbart som plottet i en James Bond-film. Bond går til sengs med den kvinnelige skurken, han går til sengs med den kvinnelige helten, han blir tatt til fange av den mannlige skurken, han kjemper seg fri, og til slutt børster han støvet av Tom Ford-dressen til minst 20 laks, setter seg inn i sin Aston Martin og ruller inn i solnedgangen. Som en alfahann og vinner.

Til forskjell fra langrenn kan imidlertid en Bond-film være ganske festlig og spennende.

Langrenn er noe helt annet nå enn det var på 80- og 90-tallet. Da hadde vi skiløpere som Vladimir Smirnoff, Thomas Wassberg, Gunde Svan, Juha Mieto og mange flere.

Hvem har vi av profiler i internasjonalt herrelangrenn nå?

Russerne er utestengt, andre land bryr seg ikke, så bredden og konkurransen, er langt svakere nå, enn den var før.

Et annet problem er mangel på profiler. Det er mye kli, havregrøt og makrell i tomat i langrennsleiren. Det er selvsagt imponerende det løperne presterer, men man kan vanskelig si at noen av dem kommer ut av TV-ruta.

Kanskje er det, litt flåsete sagt, for lite sex, drugs & rock´n roll i langrenn.

De største profilene, uansett idrett, har en liten brist i panseret, en sprekk i speilet, en skrape i lakken. Først da vokser de seg gjerne inn i våre hjerter. Odd Iversen. Diego Maradona. Petter Northug.

I tillegg er sporten blendahvit og elitistisk.

Løperne er nær sagt uten unntak fra Bygde-Norge eller storbyer med godt bemidlede og ressurssterke foreldre som har kunnet sponse dem med flere titalls tusen årlig på deres ferd mot internasjonale pallplasseringer.

Og nettopp her ligger noe av det trauste, forutsigbare, i motsetning til fotball, som er en demokratisk idrett, så ser vi aldri at noen fra mindre ressurssterke samfunnslag slår seg opp.

I 2025 er det Ski-VM i Trondheim.

Jeg er redd for at dette blir en helt annen historie enn i 1997. Langrenn ligger med brukket rygg.

Jeg tror arrangørene av VM vil møte store utfordringer i å skape blest og trøkk og engasjement rundt arrangementet. De må folde hendene, og be en stille bønn om at russerne kommer tilbake, at noen fra andre land hevder seg, eller at det kommer en ny Petter Northug inn.

Hvis ikke er jeg redd for at dette blir like givende som en rotfylling; dyrt, og noe du bare vil bli ferdig med hurtigst mulig.

Langrenn er nasjonalidretten, men kanskje det er på tide å la den dø en stille død, eller være til for de spesielt interessert?

Kan vi andre få fred? Vær så snill.

QOSHE - For lite sex, drugs & rock´n roll - Ørjan Greiff Johnsen
menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

For lite sex, drugs & rock´n roll

15 1
05.01.2024

Ørjan Greiff Johnsen

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Det er vinter. Det er Tour de Ski. Det er langrenn.

Denne norske nasjonalsporten, elsket av mange, men nå?

Bli varslet om siste nytt: Få Nettavisen-appen til iPhone og Android her!

Tja. Det går vel mest på rutinen; som et forhold der lidenskapen har forduftet, man holder sammen av gammel vane.

Men hvor lenge?

Det er nok av andre fristelser der ute. NRK kunngjorde nylig at verdenscupen har mistet nesten halvparten av seerne på fem år.

Er det virkelig noen som lurer på hvorfor?

Langrenn er jo drepende kjedelig.

På herresiden fortoner Tour de Ski seg omtrent like interessant som et nordtrøndersk kretsmesterskap i Verdal.

Det er ikke sikkert det er veldig mye vanskeligere å........

© Nettavisen


Get it on Google Play