Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Før jeg ble bibliotekar studerte jeg sosialantropologi. En av de første tingene vi lærte var om feilene som ble begått av de tidlige antropologer ute i felten. Man trodde at en vestlig antropolog kunne studere og forske på urfolk, stammer og samfunn uten at egne erfaringer, tankesett og ideer skulle prege forskningen. Skillet mellom subjekt og objekt skulle være absolutt.

Søken etter objektivitet var et fast innslag i de fleste rapporter, forskningsartikler og bøker. Da jeg studerte hadde man for lengst gitt opp denne søken. Fagfeltet som helhet hadde konkludert med at det vi har i bagasjen alltid vil prege oss uansett hvor mye vi prøver å legge det i en annen skuff, se bort fra det, ikke tillegge det noen mening (ikke minst fordi det moralsk sett er svært spekulativt). Istedenfor jobbet man for å være bevisst hvordan egen oppførsel, egne handlinger og ord preget forskningen, og hva vi kan lære av det.

Når vi handler, og når vi tar valg, er utgangspunktet vårt alltid oss selv. Den bagasjen vi bærer på ryggen, erfaringene vi har med oss, de er en del av oss når vi går på jobb, og når vi går hjem. De vil prege hvem vi er og hvem vi blir. Hvilke valg vi gjør, og hva vi står for. Som antropolog må dette derfor være lengst fremme i hjernebrasken til enhver tid, ikke glemt eller gjemt bort.

Motsatt vei blir vi også preget av de menneskene vi møter, de budskapene som treffer oss. Er det ikke derfor målrettet reklame siver inn i alle våre kanaler? Ingen av oss er upåvirkelige, ingen mennesker har tette skott inni oss som vi........

© Haugesunds Avis