Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Professor Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen avviser i Fredriksstad Blad at mastergrader kun skal istandsette kandidaten til å forske og ta en doktorgrad. Det har jeg heller ikke hevdet, men fullført master er en forutsetning for å begynne et doktorgradsløp. Det er flere typer mastere.
Min kronikk i Fredriksstad Blad: «Er mastergraden et kjennetegn på et velutviklet, avansert samfunn?», prøver å løfte debatten om plagiat hos ministre til en mer overordnet debatt om akademiseringen av utdannelser og yrker i samfunnet.
Det er stor variasjon i mastergradene avhengig av fagområde. Bologna- avtalen om samordning av de høyere utdanningene i Europa førte til at hovedfagene i en lang rekke universitetsfag ble masterutdanninger. For mange av fagene ble kravene til en kandidatgrad (cand.-grad) redusert for å tilpasse dem til nivået i Europa og USA.
For noen høgskolefag, f.eks. sykepleie ble videreutdanning i ulike sykepleiefaglige spesialiteter lagt til en mastergrad. Linqvist Leonardsen har gått den veien selv som master i anestesisykepleie og professor i samme fag.
Lærerutdanningen på sin side ble utvidet fra 3-årig høyskoleutdanning til 5-årig master for å styrke lærerutdanningen. Men for mange, med ulike bachelorgrader innen samfunnsfag, helsefag og humaniora, velger man å ta en master i tillegg.
Motivene for dette er selvfølgelig forskjellig: Strategisk å styrke CV-en eller genuin faglig akademisk nysgjerrighet som Hylland Eriksen formulerer det. Som spesialisering i et fagområde eller for å skape et utgangspunkt for et doktorgradsløp.
Alt dette har ført til en kraftig økning av mastergrader og mastergradsstudenter, noe mange synes er flott. Men det må være riktig å ha en debatt om denne utviklingen når vi nå ser tegn på at kvaliteten kan svikte. Det kan svikte på flere områder. Nå avsløres det i media at noen kutter svinger ved å kopiere andre og om manglende kunnskap om publiseringsetikk.
Norge har færre mastere enn andre europeiske land. Vi trenger absolutt en debatt om konkurranse om antall mastergrader mellom Norge og Europa er et godt kriterium på om vi er et velutviklet og avansert samfunn.
Professor Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen avviser i Fredriksstad Blad at mastergrader kun skal istandsette kandidaten til å forske og ta en doktorgrad. Det har jeg heller ikke hevdet, men fullført master er en forutsetning for å begynne et doktorgradsløp. Det er flere typer mastere.
Min kronikk i Fredriksstad Blad: «Er mastergraden et kjennetegn på et velutviklet, avansert samfunn?», prøver å løfte debatten om plagiat hos ministre til en mer overordnet debatt om akademiseringen av utdannelser og yrker i samfunnet.
Det er stor variasjon i mastergradene avhengig av fagområde. Bologna- avtalen om samordning av de høyere utdanningene i Europa førte til at hovedfagene i en lang rekke universitetsfag ble masterutdanninger. For mange av fagene ble kravene til en kandidatgrad (cand.-grad) redusert for å tilpasse dem til nivået i Europa og USA.
For noen høgskolefag, f.eks. sykepleie ble videreutdanning i ulike sykepleiefaglige spesialiteter lagt til en mastergrad. Linqvist Leonardsen har gått den veien selv som master i anestesisykepleie og professor i samme fag.
Lærerutdanningen på sin side ble utvidet fra 3-årig høyskoleutdanning til 5-årig master for å styrke lærerutdanningen. Men for mange, med ulike bachelorgrader innen samfunnsfag, helsefag og humaniora, velger man å ta en master i tillegg.
Motivene for dette er selvfølgelig forskjellig: Strategisk å styrke CV-en eller genuin faglig akademisk nysgjerrighet som Hylland Eriksen formulerer det. Som spesialisering i et fagområde eller for å skape et utgangspunkt for et doktorgradsløp.
Alt dette har ført til en kraftig økning av mastergrader og mastergradsstudenter, noe mange synes er flott. Men det må være riktig å ha en debatt om denne utviklingen når vi nå ser tegn på at kvaliteten kan svikte. Det kan svikte på flere områder. Nå avsløres det i media at noen kutter svinger ved å kopiere andre og om manglende kunnskap om publiseringsetikk.
Norge har færre mastere enn andre europeiske land. Vi trenger absolutt en debatt om konkurranse om antall mastergrader mellom Norge og Europa er et godt kriterium på om vi er et velutviklet og avansert samfunn.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer deg til å bidra med dine meninger. Send tekst og bilder her.
Svar til Leonardsen om mastergrad og forskning
29
0
31.01.2024
Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Professor Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen avviser i Fredriksstad Blad at mastergrader kun skal istandsette kandidaten til å forske og ta en doktorgrad. Det har jeg heller ikke hevdet, men fullført master er en forutsetning for å begynne et doktorgradsløp. Det er flere typer mastere.
Min kronikk i Fredriksstad Blad: «Er mastergraden et kjennetegn på et velutviklet, avansert samfunn?», prøver å løfte debatten om plagiat hos ministre til en mer overordnet debatt om akademiseringen av utdannelser og yrker i samfunnet.
Det er stor variasjon i mastergradene avhengig av fagområde. Bologna- avtalen om samordning av de høyere utdanningene i Europa førte til at hovedfagene i en lang rekke universitetsfag ble masterutdanninger. For mange av fagene ble kravene til en kandidatgrad (cand.-grad) redusert for å tilpasse dem til nivået i Europa og USA.
For noen høgskolefag, f.eks. sykepleie ble videreutdanning i ulike sykepleiefaglige spesialiteter lagt til en mastergrad.........
© Fredriksstad Blad
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Rachel Marsden
Donald Low
Bradley Blankenship
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
Abbas Juma
Michael Kwet
