Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

En ny fasit ligger på bordet. Den er ikke særlig oppløftende denne gang heller, tvert imot. For selv om de geografiske avstandene i Fredrikstad er små, er forskjellene mellom lokalmiljøene enorme når det kommer til inntekt, utdanning og bosituasjon.

Det kommer frem av en ny levekårskartlegging som byens politikere har bestilt, og hvor kommunen er delt inn i 42 områder eller soner. Resultatene er grell lesing for alle som er opptatt av små forskjeller i lokalsamfunnet.

• Fem områder i Fredrikstad har nå mer enn 30 prosent I de best stilte sonene er barnefattigdommen så lav som tre-fire prosent.
• I enkelte deler av kommunen har sju av ti høyere utdannelse, andre steder kun litt mer enn to av ti.
• Godt over 40 prosent bor i leid bolig i enkelte deler av kommunen. Andre steder er andelen såpass lav som 11 prosent, men totalt sett for Fredrikstad øker andelen som ender opp på leiemarkedet.
• Det er boområder i Fredrikstad som nå har en på 40 prosent. Andre deler av kommunen har en såpass lav andel som fire-fem prosent.

Det er i mange omganger snakket høyt om å utjevne forskjeller, løfte barn ut av fattigdom og få flere i arbeid

Mange opplever det sårt hver gang debatten om levekår og forskjells-Fredrikstad dukker opp. Det er forståelig. Temaet er lettantennelig, og enkelte mener det bidrar til å stemple noen som bedre enn andre.

Slik er det selvsagt ikke. En levekårskartlegging sier ingenting om hvorvidt de som bor i de ulike sonene opplever dem som gode eller dårlige. Det vil avhenge av hva den enkelte beboer liker og foretrekker.

Men forskjellene internt i kommunen blir jo ikke borte ved å unnlate å fortelle at de største levekårsutfordringene finnes på Selbak, Lisleby, Nøkleby og deler av sentrum. Ei heller ved å fjerne trafikklys-systemet og begrepet «rød sone», slik kommunen nå har valgt å gjøre.

Forskjeller er der – like store og utfordrende som tidligere år. Og på enkelte områder er det enda verre stilt enn tidligere.

Stikk motsatt av hvordan bystyret har vedtatt at det bør være for innbyggerne. Fra bystyrets talerstol er det i mange omganger snakket ambisiøst om å utjevne forskjeller, løfte barn ut av fattigdom og få flere i arbeid.

Mer om bakgrunn for tallene

Levekårskartleggingen viser hvordan et utvalg av statistiske variabler fordeler seg innad i kommunen. Kartleggingen er et viktig kunnskapsgrunnlag for kommunens arbeid, og et verktøy for å videreutvikle Fredrikstad-samfunnet i ønsket retning.

Fredrikstad kommune kartlegger levekår på lavere geografisk nivå, kalt levekårssoner.

Levekårskartleggingen viser hvordan levekårssonene kommer ut på et sett av statistiske indikatorer. Tallene er gjennomsnittstall for sonene.

Fredrikstad kommune bruker 19 ulike indikatorer, som til sammen gir et helhetlig bilde på........

© Fredriksstad Blad