Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Flemming Johnsen setter ord på noen utfordringer vedrørende innvandring og integrering i vår region i sitt innlegg i Fredriksstad Blad 27.12. Debattredaktør har utfordret gruppelederne til å svare på spørsmål vedrørende flere av punktene Johnsen tar opp i sitt innlegg.

Først og fremst har jeg behov for å nyansere debatten noe.

Fredrikstad får, på lik linje med alle andre kommuner, tilskudd fra staten for å bosette flyktninger. De aller fleste tilskuddene utbetales per person og er ikke øremerket.

Kommunene får utbetalt totalt et sted mellom 600.000 og 1 million i integreringstilskudd per bosatt flyktning i de 5 første årene

Fredriksstad Blad har tidligere skrevet om såkalt «flyktningregnskap» der de har etterspurt hvor pengene kommunen mottar går. Kommunen svarte da at det ikke foreligger et slikt regnskap, men at pengene går til å drifte tjenestene i kommunen.

Vi var flere politikere som den gang gikk ut og forsvarte denne praksisen.

Denne tilnærmingen stusset kanskje mange over, men det hele er ganske enkelt.

En flyktning vil trenge noen særtjenester i form av f.eks. norskopplæring, grunnskole i voksen alder, introduksjonsprogram osv.

Men hen vil også ha behov for tjenester på lik linje med resten av befolkningen. Slik som å få seg fastlege, ha barna sine i idrettslag, benytte seg av kulturtilbud, helsestasjon og en rekke andre små og store ting kommunen tilbyr. Da er det naturlig at en del av pengene vi får fra staten går rett til å styrke det generelle tjenestetilbudet.

Kommunene får utbetalt totalt et sted mellom 600.000 og 1 million i integreringstilskudd per bosatt flyktning i de 5 første årene, sier satser og utregning på IMDIs nettsider. Så kommer tilskudd til norsk- og samfunnsopplæring i tillegg, for de som har krav på det.

For enslige mindreårige får kommunen 1.144.400 kroner per år til og med det året barnet fyller 16, og 721.800 kroner per år fra og med det året barnet fyller 17 år, og til det er 20 år. I tillegg kan kommunene søke ekstra tilskudd til spesifikke integreringstiltak.

Større utfordringer her

Hvert år ser et beregningsutvalg på kommunenes gjennomsnittlige utgifter til bosetting og integrering av flyktninger og deres familiegjenforente. Beregningsutvalgets rapport for 2022 viser at kommunene i stor grad fikk dekket merutgiftene til bosetting og integrering av flyktninger i de fem årene kommunene mottar integreringstilskudd.

Men så kommer kanskje kjernen i problemstillingen for oss i Østfold. Moss og Sarpsborg var to av kommunene som deltok i rapporten for 2022 og begge kommunene melder om utgifter langt over landsgjennomsnittet til bosetting og integrering, og begge hadde en markant oppgang av utgifter per person fra 2021 til 2022.

Dette tyder på at kommunene i vår region sannsynligvis var dårligere rustet til å ta imot det store antallet vi ble bedt om å bosette i 2022. Jeg tror Johnsen har rett når han peker på de store sosioøkonomiske utfordringene i våre kommuner, og lavere inntekt fra staten, som grunn til at vi ikke klarer å lykkes godt nok på dette feltet heller.

Posisjonen kutter i bemanningen

De fleste kommunene melder........

© Fredriksstad Blad