Wow, mamma, se der, hvorfor er det en enhjørning? Seksåringen peker.

Foran porten til skolegården står en flokk unger og rister i gitteret, som de pleier når klokka er litt før ni på en vanlig barneskoledag her i Berkeley, California.

Bare at i dag rager hodet til en rosa enhjørning over ungeflokken. Vi går litt fortere, så ser jeg plakaten og går saktere igjen.

Mamma, hva er det, spør seksåringen. Det er politikk, sier jeg. Hun stopper og tramper i bakken. – Men åh, alt er jo politikk, jo, sier hun. Jeg sier at hun har jo på mange måter rett i det.

På veien til og fra skolen pleier hun å nemlig å få det samme svaret når hun peker på fargerike plakater i hagene vi går forbi, på stolper, på gjerder, på teltene til hjemløse. Som regel står det Harris og Waltz, det står «Black Lives Matter», «Ceasefire Now», det står «Poverty is not a Crime».

Maren Agdestein Maren Agdestein er skribent og trebarnsmamma, for tiden bosatt i USA. (Privat)

Jeg gjør et mentalt notat om å snakke mer med seksåringen om hva politikk kan være, en dag vi har mer tid. Skoleporten åpner seg, hun går i ett med flokken og barna strømmer inn i skolegården.

Jeg, enhjørningen og et par foreldre står igjen, og som den asosiale nordmannen jeg er, tar jeg et mobilbilde så jeg kan studere den håndskrevne plakaten i enerom. «You generously help us pay for: Teacher supplies, field trips, math and literary support, art classes, affinity groups...and more!», står det.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

En helt........

© Dagsavisen