Jeg ser ikke på det som en menneskerett, men som en norsk rettighet. Å kunne ta seg et glass med kaldt vann rett fra springen. Da jeg kom hjem etter en ukes Evian-drikkende tur til Frankrike, var det derfor hardt å vite at jeg måtte rett hjem og koke vannet. Jeg var blitt advart på sms av kommunen. At flere bydeler i Oslo og deler av Nordre Follo hadde fått no drit i vannet. Vi var 130.000 innbyggere, som var berørt og sto over vannkokeren vår for å pusse tenna.

Mandag denne uka var det opphevet og vi fikk den samme følelsen du får når hele husholdningen er ferdig med å smitte hverandre med omgangssjuke, du føler en frihetsfølelse. Da jeg sto der med vannglasset i hånda, mandag ettermiddag, og smakte den første friskmeldte slurken fra Skullerud Vannrenseanlegg, lukket jeg øynene og følte meg heldig.

Heldig fordi de fleste i verden ikke kan stå med lukkede øyne og nyte springvann, vel vitende om at det er mer der det kommer fra, og at kommunen sender sms hvis det er noe farlig.

Tenk hvis det er gammelmannsrallingen til Trump som kan få USA til å få lyst til å stemme på sin første kvinnelige president?

Tidligere i sommer var jeg forbanna på samme kommune som ikke klarer å håndtere regnvannet. I Oslo er regelen «etter regn kommer sol» blitt til «etter styrtregn kommer sol og da kan du i hvert fall ikke bade på en god stund». Og når byen skal lage strender er det som de ikke husker hvor mange vi er som flommer ut til de små flekkene som finnes, tross advarslene om bæsj i vannet.........

© Dagsavisen