Ta en rask titt på sykefraværet, ungdoms mentale helse og diagnosestatistikken generelt. Det ser nemlig ikke ut til at vår kultur er et sted hvor folk blomstrer så voldsomt om dagen.

Dokumentarserien «Familien Nerdrum» på NRK ble ett av julas høydepunkter for meg.

Selv nådde jeg et slags klimaks i følelsen av meningsløshet knyttet til vår kultur nå i jula.

Først var det en bandøvelse som gikk i vasken da pianisten satt på mobilen, mens vi skulle finne strukturen på en låt vi skulle fremføre for flere hundre tre dager etter.

Deretter stresset jeg, med sterke smerter i bena, rundt på kjøpesenter for å kjøpte greier som ingen egentlig trengte.

På julaften satt de fleste på telefonen mens vi åpnet pakker. Svært opptatt av å takke og snakke med andre folk som var et helt annet sted.

Hvorfor er jeg er med på det her, tenkte jeg.

Anine Trømborg Anine Trømborg er lærer på videregående i Fredrikstad. (FOVEA)

Jeg har i rolige stunder tenkt tilbake på mitt eget liv og spurt meg selv om når har jeg vært på det lykkeligste. Jo, nettopp; det var på en plass og i et miljø som stadig ble kalt – halvt på spøk, halvt på alvor – for en sekt.

Lokalbefolkningen spurte oss, når vi var ute for å ta oss en øl på den lokale puben, om vi strikket våre egne truser. Og vi svarte «selvsagt gjør vi det», mens vi koste oss med en kald halvliter i sola.

Det er lett å glemme at det finnes flere måter å leve på. Spesielt når man stødig blir dyttet i én retning over lang tid.

Her levde vi fellesskap mellom fjellene i umiddelbar nærhet til naturen, altså med både mennesker og natur samtidig. Jeg måtte ikke velge, slik jeg så ofte har følt senere. Kreativitet, skaperkraft, produksjon og fellesskap sto i sentrum........

© Dagsavisen