I 1. Mos 15,6 finner vi det kjente fundamentalutsagnet om at «Abram trodde Gud og det ble regnet ham til rettferdighet». Det er GTs ur-bevis for læren om rettferdiggjørelse av tro alene uten lovgjerninger. Og i Rom 4 utlegger Paulus denne basisteksten med all mulig klarhet. Med disse to lesetekstene som bakteppe møter vi i kommende søndags evangelietekst beretningen om den lamme mannen som på grunn av bærernes tro ble firt ned gjennom et hustak og ned foran Jesus, sitat:

1 Noen dager senere kom Jesus igjen til Kapernaum, og det ble kjent at han var hjemme.

2 Straks samlet det seg så mange mennesker at de ikke fikk plass, ikke engang ved døren. Og han talte Ordet til dem.

3 De kom da til ham med en som var lam, som ble båret av fire mann.

4 På grunn av folkemengden kunne de ikke få båret ham fram til Jesus. De brøt da opp taket over stedet der han var, og da de hadde fått en åpning, firte de ned sengen som den lamme lå på.

Mange turister har sett ruinene i Kapernaum av det huset der man antar at dette skjedde. Trolig tilhørte huset Simon Peter og kona hans. Grunnteksten går i vers 3–11 over til fortellende presens i mange av verbene. Det er på gresk en måte å gjøre fortellingen mer samtidig og intens på. Men på norsk må vi ofte velge: Enten bare nåtid eller bare fortid.

Markus bruker gjerne uttrykket «folkemengde» med negativ klangtone. Her illustrerer folkemengden hvor populær Jesus er. Men folkemengden hindret samtidig adgangen til Jesus for en som trenger det. Dette er typisk for Markus. Stor folketilstrømning beviser ingen ting. Hjertets sanne tro på........

© Dagen