Når kommunene ikke klarer å ta hensyn, må noen gjøre det for dem
Kommunal panikk truer naturen
KOMMENTAR: Turistforeningen skal ha ros for å ta grep for å hjelpe villreinen. Men når skal kommuner og utbyggere ta sin del av ansvaret?
Harald BirkevoldKommentator
Den norske villreinstammen er Europas siste. Det gir Norge en internasjonal forpliktelse til å ta vare på den. Så langt har vi stort sett gjort det stikk motsatte.
Norge var i sin tid et sammenhengende leveområde for villrein. Det er lenge siden. I Nord-Norge er villrein erstattet av tamrein. Og i Sør-Norge er villreinstammene som tidligere beveget seg over store, sammenhengende områder delt opp i små stammer som er inneklemt mellom veier, kraftmagasiner, hyttebyer og turistanlegg.
Villreinen på Hardangervidda har problemer å bevege seg fra nord til sør og fra øst til vest. Flokkene står mer i ro i de få områdene med mindre menneskelig aktivitet. Dermed får de ikke utnyttet beitemulighetene. Villrein liker ikke å bli forstyrret av mennesker, noe som er en naturlig reaksjon ettersom reinen har blitt jaktet på av oss i titusenvis av år.
For villreinen i Rogaland er situasjonen bekymringsfull. Stammen i Ryfylkeheiene og Setesdalsheiene har fått sine leveområder og trekkruter ødelagt av de store vannkraftmagasinene, med tilhørende sommeråpne anleggsveier. Og av at turistrutene i høyfjellet til dels har blitt plassert i de smale korridorene som fortsatt er åpne for reinen.
Derfor er det gledelig at Stavanger Turistforening nå tar........
