Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I formannskapet før ferien ba politikerne om å få tall og analyser som de kan stole på. De vil ha det beste beslutningsgrunnlaget som lar seg gjøre å få, før de bestemmer seg.

Hva koster skolene? Barnehagene? Veisystemet? Hva koster eiendommene? Og kanskje enda viktigere: Hva vil det egentlig koste å hjelpe pleietrengende, syke og gamle i 2025. Det må vises til konsekvenser av kuttene, og hva som skjer om de ikke gjør det.

Dette er egentlig selvfølgeligheter. For kommunen er pålagt å lage realistiske budsjetter, men de klarte det jo ikke i fjor. I 2024 er overskridelsene spådd til å bli mer omfattende enn noensinne.

Budsjettavvikene bare øker

I mai i fjor, var prognosen et merforbruk på 50 millioner kroner i Kongsberg kommune. Et halvår senere ble det klart at budsjettet sprakk med 128 millioner kroner.

Prognosen ved utgangen av mai i år viser 133,4 millioner kroner i budsjettavvik.

Kommuneledelsen sier at det er mulig å begrense det antatte merforbruket for 2024 til 125 millioner. Men det gjenstår også å se.

Det kan hende at kommunen har blitt flinkere å regne, og at prognosene stemmer. Men om dette også er en optimistisk prognose og avvikene er proporsjonale med fjoråret, ser det mørkt ut.

Regnskapet viser at det kostet 2,817 milliarder kroner å drive Kongsberg i fjor. Det er 217 millioner mer enn det kostet i 2022. Hva totalen for 2024 blir, får vi ikke vite før årsrapporten kommer. Den får vi ikke før våren 2025.

Men noe billigere blir det neppe.

Forventninger

Det var ikke noe mindre fokus på innsparinger i fjor. Tvert imot. Det snakkes mye om innsparinger i helse og omsorg.

I siste utvalgsmøte i UMU (utvalg for miljø og utvikling) før ferien, stilte Ingebjørg Trandum (Ap) spørsmål om hvilke rammer for de kommunale enhetenes årsplaner politikerne kan vente seg fremover.

Et godt svar på det kunne vært oppsummert med ett ord: Smalhans.

Men det var jo ikke det som sto i svaret. Kommunedirektøren fokuserte på (se under) at de nå har bedre verktøy. At nye datasystemer forventes å bidra til bedre beslutningsunderlag til politikerne. Og at plandokumenter i tråd med Trandums spørsmål, også skal inn i dette systemet.

Enhetenes årsplaner – spørsmål fra Trandum (Ap) og svaret fra kommunedirektøren

Framsikt og innsikt

Et norskutviklet planleggingsverktøy som heter Framsikt er tatt i bruk. Dette gir en noe enklere innsikt i den komplekse kommuneøkonomien. Det tilføyes at det ikke har vært tid eller ressurser til å utnytte systemene fullt ut – ennå.

Kommunen har i årevis blitt kritisert for å ikke ha gode styringssystemer. Noe av det første den forrige økonomisjefen kjøpte inn for å få oversikt, var dette verktøyet.

Alt koker ned til om kommunen, med disse verktøyene – og eventuelt andre metoder – klarer å lage en realistisk beregning for hva det koster å drive Kongsberg kommune i 2025. Har man det kan man legge opp til en årsplan og et budsjett.

Kompleksitet

Kommuneøkonomi er innfløkt. Om vi titter i sparegrisen (disposisjonsfondet) lå det i januar 2023 158 millioner kroner i den. Ved utgangen av året var det redusert til 121,9 millioner. Her går det unna.

Brukes det mer enn budsjett, er det dette Kongsberg har å tære på.

Renta får ikke lokalpolitikerne gjort noe med. Ikke været heller – så det blir ren gjetning. Man må jo ta høyde for at det blir vinter, og at det skal brøytes og strøs i år også. Det kan nevnes at renteutgiftene økte med 57,5 millioner kroner i fjor sammenlignet med året før.

Lønnskostnader er en vesentlig utgift. Hvor mange årsverk har vi? I fjor var det 1.549. Antall hoder er over 2.000 fordi mange er i stillingsbrøker.

Politikerne må vurdere om de trenger alle sammen. Hvem kan unnværes? Hva koster de? Hvor ofte de ansatte sjuke? Hva med vikarbruk? Fraværet var på 9,08 prosent. Det betyr at 140 er borte fra jobben daglig – regnet ut fra antall årsverk. Fravær alene koster fellesskapet et åttesifret beløp hvert år.

I bånn ligger det grunnleggende behovet for tjenester. Det bør kunne regnes ut.

De må finne ut hvor mange mennesker som har rett til tjenester. Altså hvor mange går på skole – og hva trenger de? Hvor mange pleietrengende ventes i 2025? Og hva koster tjenestene som gis? Sånne ting.

Hva koster det å vedlikeholde bygg og veier? Så må det regnes inn en buffer. Skjer det noe, stiger kostnadene fort. Været kan spille inn. En snøvinter koster flesk.

Uten å ha tilgang på disse tallene, er det heller ikke helt urimelig å anta at kostnadene for hver lille oppgave kommunen gjør, vil stige neste år.

Det vil bli endringer. Mange vil få seg en nesestyver. Tjenester som er greit å ha, og har vært greie å ha lenge, vil måtte vike.

Det som blir vanskelig for politikerne er å forklare det for dem det går ut over – og for velgerne sine.

Mange som mener mye

Det er så lett å tenke – ikke legg ned skolen vår! For litt lenger nede i gata står en annen gruppe og sier: Ikke legg ned gamlehjemmet vårt.

Alt henger sammen. Du møter gjerne dem som syns frisbeegolf må være et satsingsområde. Og dem som syns at det er sjukt at kommunen ikke klarer å stille med et skolekorps på 17. mai. (Det siste er jo ikke kommunens ansvar, vil du kanskje si, men det er faktisk noen som mener det).

I Lp hører vi fra mange i løpet av et år.

Fra dem som lurer på hva kommunens folk «egentlig driver med» ettersom det ligger en bæsj på stranda ved badedammen i Jondalen – akkurat der som de skal bade.

Vi hører fra dem som roper: Kutt eiendomsskatten! Og kanskje det er de samme som klager på at det brøytes for sjelden. Og muligens de samme som mener at kommunen gjør for lite for å demme opp for ungdommens psykiske helse – som er i ferd med å rakne.

Isolert sett – er nok disse argumentene viktige. Men så trenger jo ikke hver enkelt å forholde seg til helheten heller. Dette er jo bare noen retoriske eksempler. De gir ikke uttrykk for undertegnedes meninger om hva som bør prioriteres og ikke. Bare for å ha nevnt det.

Debatten som venter

Politikerne derimot, må forholde seg til helheten. Kommunedirektørens folk må beskrive hva alt koster.

Det virker tydelig at noe må bort. Og da blir det sikkert lettere å kutte ut frisbeegolf, foran Wennersborg skole: Og i neste omgang kanskje enklere å legge ned Wennersborg skole, enn å ikke ha råd til å pleie gamle og syke.

I debatten som venter, vil vi også høre fra dem som sier «Til helvete med politikerne».

Det er ikke alle debattanter som er like løsningsorienterte. De kan jo holde på, men det hjelper jo fælt lite. Sutring er jo et greit konsept. Men i denne sammenhengen funker det ikke.

Vi opplever at de fleste politikerne i Kongsberg er oppriktig interessert i gode tips og innspill. Det fins plenty av arenaer hvor ideer kan spilles inn. Man kan snakke med dem, eller skrive et flammende innlegg i Lp – for eksempel.

Dem som virkelig vil utrette noe, kan jo finne seg et politisk parti, vinne folkets tillit og gjøre noe derfra. Men det tar jo veldig lang tid da. Og det er ikke gitt at man vinner en plass i forsamlingen. Uansett bør man stemme ved valget. (Det er faktisk 40 prosent som ikke bryr seg).

For det er........

© Laagendalsposten