Utfordringene står i kø for norsk helsevesen – og det samme gjør pasientene. Mer presist venter 250.000 nordmenn til enhver tid på behandling. Gjennomsnittlig må disse smøre seg med tålmodighet i 75 dager fra henvisning til behandling, ifølge Helsedirektoratet. På sikt skal ventetiden være under 50 dager.

Målet synes uoppnåelig, selv om helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre i NRKs Debatten i april var krystallklar. Hans viktigste prioritering var å redusere helsekøene. Helsevesenet merker slitasje og et fortsatt etterslep etter pandemien. Fortsatt avtegner det seg et todelt helsevesen der de som betaler mest får hjelp raskest.

Erika Eidslott Erika Eidslott er PhD-stipendiat ved VID vitenskapelige høgskole. (Silje Vik)

Når det er lange ventetider, oppstår et marked. Hele 25 prosent av arbeidsstokken har privat forsikring, de fleste gjennom jobben. Menn under 50 år er overrepresentert. De 800.000 det gjelder, har klare fordeler. De får tidligere konsultasjoner særlig innenfor forebyggende helsetjenester, som fysioterapeut eller psykolog. Det er naturligvis også i arbeidsgivers interesse at ansatte kommer raskt tilbake til arbeidet.

Er velferdsstaten vår beste forsikring eller skal den enkeltes bankkonto avgjøre tilgangen på helsetjenester? Et todelt system bidrar til sosial ulikhet. Helsekøer og private forsikringer er symptomer på manglende tillit til velferdsstaten og at det offentlige ikke er perfekt. Like fullt er det problematisk i et overbelastet helsevesen om noen tar snarveier.

Stephen Sirris Stephen Sirris er professor II ved MF vitenskapelig høyskole. (Tommy........

© Dagsavisen