I tiår har den norske «eierlinja» vært selve adelsmerket i velferdsstaten. Budskapet fra politikerne har vært unisont: Alle skal eie sin egen bolig. Men i 2026 må vi tørre å se sannheten i hvitøyet: Eierlinja er i ferd med å transformeres fra en sosial utjevningsmekanisme til en effektiv maskin for økonomisk apartheid.

I Trøndelag ser vi resultatet tydelig. Mens sykepleiere og lærere skyves ut av Trondheim sentrum, sitter en søkkrik middelklasse og finansierer pensjonstilværelsen ved å kjøpe opp sekundærboliger. Presset har nå forplantet seg langt utover bygrensene. I vekstkommuner som Stjørdal og Melhus ser vi nå den samme utviklingen: Prisene skyter i været, og de unge står igjen på perrongen mens «foreldrebanken» tar over budrundene.

Det er på tide med en ubehagelig realitetsorientering. En stor del av den trønderske formuen er i dag låst i murstein. Gjennom gunstige skatteregler, som verdsettelsesrabatt på eiendom og rentefradrag, har vi i praksis subsidiert fremveksten av en klasse med «småspekulanter».

Når tusenvis av privatpersoner bruker ledig kapital på å kjøpe sin andre eller tredje utleieleilighet, enten det er på Møllenberg i Trondheim eller i nye prosjekter i Stjørdal sentrum, skjer to ting: For det første presses førstegangskjøperne ut. For det andre flyttes kapital bort fra nyskaping og lokalt næringsliv, og inn i passiv eiendomsutleie. Vi premierer de som sitter på eiendom, fremfor de som skaper verdier og arbeidsplasser i regionen.

Løsningen er ikke bare å pøse ut flere selveierboliger som havner på de samme hendene. Vi må knuse det religiøse forholdet til at alle må eie. Vi trenger en verdig leiesektor som ikke styres av privat profittmaksimering.

Her bør vi se til Danmark og deres system med «almenboliger». Dette er ikke kommunale sosialboliger for de som har falt utenfor, men moderne kvalitetsboliger for folk flest. De eies av ideelle organisasjoner, og leien settes etter selvkostprinsippet. Ingen skal tjene seg rike på din husleie.

Skrivekonkurranse: «Fortell oss om noe du aldri glemmer!»

I Danmark bor hver femte innbygger i en slik bolig. De har samme botrygghet som en eier, beboerdemokrati og forutsigbare utgifter. I Trøndelag er du i dag enten «vinner» som eier, eller prisgitt det private leiemarkedets luner og galopperende priser.

Hvis politikerne på trøndelagsbenken og i kommunestyrene mener alvor med å løse krisen før valget i 2027, må de våge følgende:

Gjenreise Husbanken som samfunnsbygger: Husbanken må gi langsiktige lån med lav rente til stiftelser og borettslag som bygger ikke-kommersielle boliger. Dette vil skape et prissenkende alternativ til de private utbyggerne i hele fylket.

Gjenreise Husbanken som samfunnsbygger: Husbanken må gi langsiktige lån med lav rente til stiftelser og borettslag som bygger ikke-kommersielle boliger. Dette vil skape et prissenkende alternativ til de private utbyggerne i hele fylket.

Tomte-revolusjon i vekstkommunene: Verken Trondheim eller Stjørdal bør selge unna tomter til høystbydende. De bør bruke tomtefestemodellen: Still kommunal grunn til disposisjon for almenboliger, mot at boligene aldri kan selges med profitt. Verdien av tomta skal tilhøre fellesskapet, ikke utbyggers bunnlinje.

Tomte-revolusjon i vekstkommunene: Verken Trondheim eller Stjørdal bør selge unna tomter til høystbydende. De bør bruke tomtefestemodellen: Still kommunal grunn til disposisjon for almenboliger, mot at boligene aldri kan selges med profitt. Verdien av tomta skal tilhøre fellesskapet, ikke utbyggers bunnlinje.

Skattepisk mot spekulasjon: Vi må fjerne skattefordelene ved å eie sekundærboliger. Det må bli like dyrt å investere i utleieleilighet nummer to som det er å investere i lokale bedrifter eller fond. Slik frigjør vi eksisterende boliger til de som faktisk skal bo i dem.

Skattepisk mot spekulasjon: Vi må fjerne skattefordelene ved å eie sekundærboliger. Det må bli like dyrt å investere i utleieleilighet nummer to som det er å investere i lokale bedrifter eller fond. Slik frigjør vi eksisterende boliger til de som faktisk skal bo i dem.

Vi kan ikke fortsette å styre etter et mantra som har gått ut på dato. Å skape en sterk allmenn sektor handler ikke om å nekte folk å kjøpe, men om å gi oss et reelt valg.

Spørsmålet til de politiske partiene i Trøndelag er enkelt: Tør dere å utfordre middelklassens boligformuer for å sikre at neste generasjon har råd til å bo i sin egen region? Eller skal vi la boligmarkedet forbli et pyramidespill for de få?

Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!

© Adresseavisen