INNI MITT HODE

Ja, du leste riktig. Jeg spurtet. Jeg som knapt har løpt de siste tjue årene, tjue år der sykling og rusling har vært foretrukne treningsformer, jeg løp så fort jeg kunne.

Ifølge Google Maps tilbakela jeg 270 meter fra busstoppet i Jernbanegaten, over Halfdan Wilhelmsens allé og til Tønsberg Jernbanestasjon. Det må ha vært litt av et syn der jeg i mitt 64. år spurtet forbi gående, biler og over et kryss hvor alle heldigvis sto stille fordi jernbanebommene var nede. Jeg rakk toget. Med et nødskrik, hvis det i det hele tatt var noe luft i lungene å lage lyd med …

Nyt turen, smiler det mot meg på en av Vestfold Kollektivtrafikks reklameplakater. Særlig.

Vi har det som mål å gjøre det enkelt å velge miljøvennlig, utbasunerer Vy i sine visjoner. Særlig igjen.

Vi var fire gamle venner som skulle ta turen til Oslo, og i miljøvennlig ånd lot vi bilen stå og satset kollektivt. Jeg valgte en bussavgang cirka halvtimen før toget skulle gå. Men det kom ingen buss, og jeg ville ikke rekke å gå til byen. Så jeg prøvde den gode, gamle tommelen, men selv en lørdagsformiddag var åpenbart en haiker for skremmende til at noen stoppet.

Bussen kom 18 minutter forsinket den, så forsinket at jeg allerede hadde sendt av gårde togbillettene til kompisene. Bussen........

© Tønsbergs Blad