Ove Mellingen, ansvarlig redaktør i Telemarksavisa

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

(Telemarksavisa) 109 år og fire måneder senere treffer jeg henne. En nydelig, eldre, reflektert kvinne på sykehjemmet i Siljan. Hun er landets eldste nå. Og hun bærer sine mange år med stil og verdighet.

Hun går rett på sak. Hun starter med dette, nesten før jeg har fått satt meg:

– Jeg hadde en strålende ungdom. Den lille, vevre skikkelsen har kraft i stemmen når hun understreker ordet strålende.

– Og så fikk jeg den jeg var glad i. Han var snill.

Det er rørende å høre på.

Det er det første som møter meg hos Lina Anundsen (109) i Siljan. Ren positivitet. Ren glede. Ren kjærlighet.

Etter å ha vært på denne jorda i mer enn 109 år har hun skjønt hva som betyr noe.

Lina ble født Kløverød til etternavn. Hun ble født på prestegården i Siljan der faren var forpakter.

– Sogneprest Larsen døpte meg og kona hans bar meg til dåpen. I dåpsgaver fikk jeg ti sølvskjeer og til konfirmasjonen fikk jeg gullkjede av de to.

Hun traff Gunnar Anundsen i ungdommen. De giftet seg i 1934 og fikk seks barn, fire jenter og to gutter. Alle lever fortsatt. Den eldste er 89 år nå i mars. I november kunne Lina hatt 90 års bryllupsdag, men Gunnar gikk bort for noen år siden. Selv om også han levde et langt og rikt liv. Men hun har beholdt gullringen på sine slitne arbeidshender. Vakre, slitne hender.

Det er 39.906 dager siden Lina kom til verden. 109 år og fire måneder senere treffer jeg henne. En nydelig, eldre, reflektert kvinne på sykehjemmet i Siljan. Hun er landets eldste nå. Sammen med, utrolig nok, en annen kvinne som er født samme dagen, Margit Larsen fra Odda, som også er født torsdag 12. november 1914.

Så underlig, så magisk, kan verden være.

Den som var eldst inntil i februar måned, var Vidar Eide fra Tørvikbygd som døde for noen få uker siden.

Nå er altså Siljans Lina eldst.

En litt grå dag, nå onsdag, fikk jeg møte henne. Sønnen, lillegutten hennes, av seks barn, Ole Gunnar Anundsen tok imot i sitt koselige hjem i Opdalsveien i Siljan. Sammen reiste vi på besøk til moren på Siljan sykehjem.

Lina har vært syk noen dager, men har kommet seg bra etter en litt lei forkjølelse. Og tar imot i sitt hjem, sitt lune rom, på sykehjemmet der jeg har vært mange ganger før. Der både betjening og beboere alltid møter folk med et smil, et godt ord og varm vennlighet. Det er min erfaring. Så også denne gangen. Ole Gunnar blir tatt imot som en god gammel venn hos betjeningen.

Og Lina tar imot meg, med et smil og vil gjerne fortelle litt fra sitt liv.

Hun forteller at hun på skolen var kjent for å ha så god hukommelse, at de andre gikk til henne når de skulle ha «gjenfortelling». De fikk hjelp av henne, helt til læreren oppdaget det.

Fortsatt husker hun forbausende godt. Hun ramser opp, uten å stusse:

– Jeg har seks barn, tolv barnebarn, 19 oldebarn – og nå får jeg snart tippoldebarn nummer ni. Så jeg har mye å holde orden på.

– Det er litt rart. Nesten alle som jeg kjente, venner og slikt, er døde.

Lina virker veldig klar. Men hun tar seg en ørliten «powernap» innimellom. Før hun kanskje bryter ut, i det hun ser noen snøfiller utenfor vinduet:

– Det der liker jeg ikke; det snør.

Siljan har omformet regn og ruskevær i Grenland til noen våte snøfiller. Slik det har vært til alle tider, når vi venter intenst på våren. Da er ikke snøen velkommen. Og Lina gir klar beskjed.

Om vi går tilbake til Linas fødeår, 1914, så var det litt av et år. Verden sto i fyr.

28. juni skjedde de fatale skuddene i Sarajevo. Franz Ferdinand blir skutt og drept av Gavrilo Princip. Og ble opptaktene til mye verre krigshandlinger.

En måned senere, erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia.

Et par dager etter det erklærte Tyskland krig mot Russland. Og siden mot Frankrike.

Så erklærer Storbritannia krig mot Tyskland.

Siden så erklærer Storbritannia krig mot Østerrike-Ungarn.

Japan erklærte krig mot Tyskland.

I løpet av en drøy måned utviklet skuddene i Sarajevo seg til full verdenskrig.

I september inngikk Norge og Sverige en nøytralitetsavtale for å holde seg utenfor verdenskrigen. Noe vi også klarte. Selv om handelsflåten vår ble rammet hardt.

I oktober erklærte Tyrkia krig mot Russland og tyrkisk marine bombarderte Odessa og Sevastopol.

Man kan godt legge til at verden er ikke kommet mye lengre på 109 år.

Nå er det Russland som angriper de samme byene i sitt overfall på Ukraina.

I juli 1914 ble Alf Prøysen født. Han levde til 1970. Den lokale fotballkjempen for Odd, Rolf Holmberg, ble født i august dette året. I oktober kom Thor Heyerdahl til verden. I desember ble krigshelten Max Manus født.

Og i Siljan stabbet etter hvert en liten jente rundt på kirkegården. En jente som fortsatt nærmest bor i det samme nabolaget. Hele livet i Siljan. I den trauste, vakre skogsbygda, der de gjerne kan diskutere så fillene fyker seg imellom, men der folk står skulder ved skulder for bygda si, når det gjelder.

Tall blir underlig å tenke på når man snakker med en 109-åring.

Da krigen, som Norge ikke klarte å holde seg utenfor, kom til landet vårt i aprildagene 1940, var Lina allerede blitt en voksen kvinne på 25. Etter bildene som henger på veggen hjemme hos sønnen Ole Gunnar, var hun en vakker ung kvinne.

Det er noe spesielt fint med dette livsløpet. En god familie. Samhold og vennskap. Man har sikkert hatt sin del av utfordringer. Men jeg blir slått av den varme vennligheten jeg er blitt møtt av. Fra familiens eldste, men også av andre i Anundsen-slekten. Vi snakker om et rikt liv. Et liv med strev og arbeid. Men også med store mengder kjærlighet. Og et usedvanlig langt liv. Som har gjort henne til Norges eldste person.

Når man da har fått æren og anledningen til å snakke med henne og høre på det hun har på hjertet, så må jeg innrømme at jeg både blir fylt av respekt og glede. 109 år gammel og det første hun gjør er å skryte av ungdomstiden og at han som ble hennes livsledsager også var hennes store kjærlighet.

Det gjør heller ikke noe at hun i nesten alle disse årene har vært så glad i TA. Når noen hevder at avisene har fått så gamle lesere i vårt tid, så har de jo et poeng. Og at også våre seniorer setter pris på TA er vi oppriktig stolte av.

Noen ganger høres det ut som enkelte av våre politikere mener at den såkalte eldrebølgen er et stort problem. Etter mitt syn er det akkurat det motsatte. Det er løsningen på et problem. Fordi det å leve et godt og rikt liv, lenge, er jo det de fleste drømmer om. En drøm som vår kjære venn i Siljan har fått oppfylt.

– Men det står en stor flokk og venter på meg nå, sier Lina.

Vi skjønner hun snakker om det som skjer etter døden. Korset rundt halsen, som hun fikk av mannen sin og det hun sier, er tydelig.

Hun gjør seg klar for å møte sine igjen snart nå. I himmelen.

QOSHE - Lina (109): Norges eldste – og en av de flotteste - Ove Mellingen
menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

Lina (109): Norges eldste – og en av de flotteste

15 33
17.03.2024

Ove Mellingen, ansvarlig redaktør i Telemarksavisa

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

(Telemarksavisa) 109 år og fire måneder senere treffer jeg henne. En nydelig, eldre, reflektert kvinne på sykehjemmet i Siljan. Hun er landets eldste nå. Og hun bærer sine mange år med stil og verdighet.

Hun går rett på sak. Hun starter med dette, nesten før jeg har fått satt meg:

– Jeg hadde en strålende ungdom. Den lille, vevre skikkelsen har kraft i stemmen når hun understreker ordet strålende.

– Og så fikk jeg den jeg var glad i. Han var snill.

Det er rørende å høre på.

Det er det første som møter meg hos Lina Anundsen (109) i Siljan. Ren positivitet. Ren glede. Ren kjærlighet.

Etter å ha vært på denne jorda i mer enn 109 år har hun skjønt hva som betyr noe.

Lina ble født Kløverød til etternavn. Hun ble født på prestegården i Siljan der faren var forpakter.

– Sogneprest Larsen døpte meg og kona hans bar meg til dåpen. I dåpsgaver fikk jeg ti sølvskjeer og til konfirmasjonen fikk jeg gullkjede av de to.

Hun traff Gunnar Anundsen i ungdommen. De giftet seg i 1934 og fikk seks barn, fire jenter og to gutter. Alle lever fortsatt. Den eldste er 89 år nå i mars. I november kunne Lina hatt 90 års bryllupsdag, men Gunnar gikk bort for noen år siden. Selv om også han levde et langt og rikt liv. Men hun har beholdt gullringen på sine slitne arbeidshender. Vakre, slitne hender.

Det er 39.906 dager siden Lina kom til verden. 109 år og fire måneder senere treffer jeg henne. En nydelig, eldre, reflektert kvinne på sykehjemmet i Siljan. Hun er landets eldste nå. Sammen med, utrolig nok, en annen kvinne som er født samme dagen, Margit Larsen fra........

© Nettavisen


Get it on Google Play