Hans Geelmuyden
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Amerikanske velgere truer med Trump, og europeiske med ungareren Viktor Orbán som ønsker å «Make Europe Great again». Hvorfor stemmer folk i Vesten på populister, og hvordan kan vi sloss for våre liberale demokratier?
Hans Geelmuyden er norsk samfunnsdebattant, journalist, skribent, kommentator og tidligere sjefredaktør i Morgenbladet. Han er siviløkonom fra NHH, og har bygget, ledet, eid og solgt Geelmuyden Kiese Gruppen.
I 2006 var 28 av landene i Economists demokratiindeks velfungerende demokratier. Bare 13 prosent av verdens befolkning bodde der. I 2022 var tallene 24 og åtte prosent. Norge toppet indeksen, som dessverre viser at de rene demokratiene er i tilbakegang.
I forrige uke publiserte Economist en lederartikkel med tittelen «Faren ved nasjonalkonservatisme». Economist skriver at «Ronald Reagan og Margaret Thatcher på åttitallet bygget sin konservatisme på markeder og frihet. Trump, Orban og en broket forsamling vestlige politikere har erstattet denne tenkningen med en statisk, anti woke konservatisme som setter nasjonalt selvstyre over enkeltmennesket.»
Slik Economist ser det er de nasjonalkonservative overbevist om at folk flest er lei av å bli overkjørt av globale markedskrefter, og at Staten er folkets redningsmann.
I Norge er Senterpartiet og partileder Trygve Slagsvold Vedum det nærmeste vi kommer denne trosretningen.
Er det mulig å vaksinere et folk mot populister? La oss bruke Norge som utgangspunkt:
I dag er det lett å trekke på skuldrene av Senterpartiet og Vedum. Ved opptakten til stortingsvalget i 2021 var situasjonen en annen. Da hadde Senterpartiet 22 prosent på meningsmålingene. Vedum fortalte historier om kaffe latte drikkende byråkrater som syklet rundt i Oslo på jakt etter nye ideer som kunne gjøre det enda vanskeligere å leve i distriktene. Historiene hans satte grupper opp mot hverandre. Faktagrunnlaget var ofte feil, men løsningene forlokkende enkle. Noen trodde til og med at «vanlige folk» ville få det bedre om Vedum kom til makten. Men hvem er egentlig «vanlige folk»?
I løpet av valgkampen falt Senterpartiet til 13,5 prosent, og Senterpartiet og Arbeiderpartiet fikk til sammen 40 prosent oppslutning. To og et halvt år etter er halvparten av velgerne deres borte. Hva skjedde?
I alle demokratier finnes velgere som hadde det bedre før. Velgere som opplever økonomisk stagnasjon, som føler seg oversett og maktesløse. Det oppleves utfordrende og urettferdig når folk som er annerledes lykkes bedre enn en selv. Vedums retorikk pustet på disse glørne.
I norsk politikk har vi de siste tretti årene hatt mellom tjue og tretti prosent misnøyevelgere. Fremskrittspartiet har vært flinke til å fiske dem. Ved stortingsvalget i 2021 var Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV enda flinkere. Men den rødgrønne regjeringen har ikke levert.
Gårsdagens løsninger fungerer ikke så godt i dag; I stedet for økonomisk fremgang har vi fått tilbakegang. I stedet for økt produktivitet og nye spennende arbeidsplasser i distriktene har vi fått en svulmende offentlig sektor og høyere skatter. I stedet for sikre nasjonale grenser, har vi fått rekordmange innvandrere og flyktninger. I stedet for nasjonal selvråderett, har vi fått rekordhøye strømpriser. I stedet for mer frihet har vi fått nye forbud og restriksjoner. Og i stedet for grønt skifte har vi fått naturødeleggelse og elektrifisering av sokkelen.
Inntrykket som fester seg er at vi har en regjering som er mer elitistisk enn noen gang. Og enda verre, vi har fått en politisk elite som spiller etter andre regler enn dem som gjelder for deg og meg.
De siste årene har norske velgere fått innblikk i en verden av inhabilitet, økonomisk uredelighet og nepotisme. «I scratch your back, and you scratch mine». Og hvis du lover ikke å hevne deg, kanskje du får bli ambassadør i Washington!
Vi kan ikke vaksinere oss mot populister, men vi kan kle av dem slik vi har kledd av Vedum og regjeringen. Men verken Vedum eller regjeringen har truet norsk demokrati. Det fører oss til spørsmål to: Hvordan kan vi sloss for våre liberale demokratier?
I USA har vi nå en presidentkandidat som er mistenkt for å ha regissert forsøk på statskupp 6. januar 2021, og som har brutt mange lover. Likevel ønsker en del amerikanere Donald Trump som president på nytt. De er villige til å velge bort egen makt til fordel for en autoritær leder. Det er ikke nytt at folket roper på den sterke mann, men det er nytt og sjokkerende at det skjer i USA.
USA i 2024 er splittet. Ulikhetene øker. På landsbygda stemmer de republikansk, og i byene på øst- og vestkysten stemmer de demokratisk. Det republikanske partiet har alltid vært en bred koalisjon, nesten som Arbeiderpartiet. Nå smuldrer den, og partiet er tatt over av Donald Trump. I sin første periode satte Trump inn konservative dommere i Høyesterett der de nå har et stemmeflertall på 6:3.
Høyesterett spiller en avgjørende rolle med å tolke lovene og beskytte borgernes rettigheter i USA. Republikanerne har også flertall i Representantenes hus. På toppen har vi en gammel og svekket demokratisk president som faller i flytrapper.
Det amerikanske presidentvalget i november er det viktigste som skjer i 2024. I øyeblikket ser det mørkt ut, men jeg tror Nicky Haley har rett nå hun sier at Trump vil tape valget mot Biden i november. Jeg tror hun har rett, fordi det alltid finnes flest skikkelige folk.
Og det er kjernen i demokratiet: Den kollektive fornuft. Men den kollektive fornuft må trenes og utvikles. Folk må ha tilgang til kritisk tenkning, til kunnskap og utdanning, slik at de er i stand til å delta i demokratiet og ta fornuftige valg. Hvis politikerne ikke leverer, velger vi andre neste gang. Slik bauter demokratiet seg fram.
Folk flykter til Vesten fordi politiske skifter er regelen her. De flykter ikke til Russland der Putin har vært president siden 2000. Men vi må ikke ta demokratiene våre for gitt. De er i konstant fare. Demokrati er hardt og stort sett frivillig arbeid hver dag. Vi må bygge sterke demokratiske institusjoner, sikre rettsstaten, bruke ytringsfriheten, og stole på den kollektive fornuft. Slik gjør vi demokratiet sterkere enn folk som Orban og Trump.
Vi trenger ikke å gjøre verken Europa eller Amerika «great again». Europa og Amerika er bra allerede. Og bedre skal det bli!
Slik stopper vi Vedum, Trump og Orbán
47
15
25.02.2024
Hans Geelmuyden
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Amerikanske velgere truer med Trump, og europeiske med ungareren Viktor Orbán som ønsker å «Make Europe Great again». Hvorfor stemmer folk i Vesten på populister, og hvordan kan vi sloss for våre liberale demokratier?
Hans Geelmuyden er norsk samfunnsdebattant, journalist, skribent, kommentator og tidligere sjefredaktør i Morgenbladet. Han er siviløkonom fra NHH, og har bygget, ledet, eid og solgt Geelmuyden Kiese Gruppen.
I 2006 var 28 av landene i Economists demokratiindeks velfungerende demokratier. Bare 13 prosent av verdens befolkning bodde der. I 2022 var tallene 24 og åtte prosent. Norge toppet indeksen, som dessverre viser at de rene demokratiene er i tilbakegang.
I forrige uke publiserte Economist en lederartikkel med tittelen «Faren ved nasjonalkonservatisme». Economist skriver at «Ronald Reagan og Margaret Thatcher på åttitallet bygget sin konservatisme på markeder og frihet. Trump, Orban og en broket forsamling vestlige politikere har erstattet denne tenkningen med en statisk, anti woke konservatisme som setter nasjonalt selvstyre over enkeltmennesket.»
Slik Economist ser det er de nasjonalkonservative overbevist om at folk flest er lei av å bli overkjørt av globale markedskrefter, og at Staten er folkets redningsmann.
I Norge er Senterpartiet og partileder Trygve Slagsvold Vedum det nærmeste vi kommer denne trosretningen.
Er det mulig å vaksinere et folk mot populister? La oss bruke Norge som utgangspunkt:
I dag er det lett å trekke på........
© Nettavisen
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Belen Fernandez
Gideon Levy
Nikkei Editorial
Kenneth Cohen
Bernd Riegert
Patrick Gathara
Srecko Horvat
Ivan Lorenčič
