Hans Geelmuyden
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Når jeg hører ordene «aktiv næringspolitikk», fester jeg grepet om min lommebok. I dag har jeg hørt det to ganger allerede.
NHO direktør Ole Erik Almlid ber Stortinget hjelpe byggebransjen, og havvindutbyggere vil ha ytterligere fem milliarder i subsidier. Det er skammelig.
Det er rådyrt når politikere later som de skal være innovative, for innovasjon kan de ingenting om. Innovasjon innebærer stor risiko fordi innovasjoner ofte går feil. Derfor er det viktig at de som feiler risikerer egne penger.
Det gjør verken næringsminister Vestre når han snakker om «batterifabrikker», eller energiminister Aasland når han argumenterer for «havvind».
Begge lar skattebetalerne ta regningen for egne feilgrep.
Det er lettvint og uansvarlig.
Hans Geelmuyden er norsk samfunnsdebattant, journalist, skribent, kommentator og tidligere sjefredaktør i Morgenbladet. Han er siviløkonom fra NHH, og har bygget, ledet, eid og solgt Geelmuyden Kiese Gruppen.
Vi kan nok ikke forvente bedre av rødgrønne statsråder, men vi bør forvente mer fra private aktører som NHO, byggebransjen og havvind-investorer.
Det er usmakelig når de danser rundt statskassen.
Byggebransjen er en av våre største næringer, og står for rundt 25 prosent av Norges brutto nasjonalprodukt. Nå opplever bransjen konkurser, blant annet som resultat av høyere rente. Men det er jo regelen? Bygg og anlegg har alltid vært svært konjunkturutsatt. Alle som er tilknyttet bransjen vet det.
Profesjonelle aktører må ta høyde for realitetene med forsiktig forretningsdrift og høy egenkapital. De må selv ta ansvar.
Det er ikke Stortingets oppgave å redde virksomheter som går konkurs.
Når det gjelder havvind har regjeringen satt et mål om å tildele områder med potensial for 30 GW havvindproduksjon på norsk sokkel innen 2040. Dette skal bidra til å gjøre Norge til «en ledende nasjon innen havvind og skape en bærekraftig energiindustri».
Men hva vet egentlig regjeringen om hva som kreves for å bli verdensledende? Ingenting! Og hvorfor er dette så viktig at den samme regjeringen vil subsidiere Sørlige Nordsjø II med 23 milliarder kroner som likevel ikke er nok til å friste investorer? Risikoen er nemlig skyhøy.
Så høy at private havvindselskaper som er prekvalifisert nå ber om ytterligere fem milliarder, eller 3600 kroner fra hver eneste norsk familie i ekstra subsidier.
Samtidig «oppfordrer» energiministeren Equinor til å delta i selve budgivningen som skal starte 18. mars.
En slik oppfordring innebærer en utidig innblanding i Equinors beslutningsprosess.
Den 7. februar i år falt Equinors aksjekurs med sju prosent, til tross for at selskapet la fram et resultat for 4. kvartal 2023 i overkant av forventningene.
Det var det største fallet siden 2020.
Grunnen var at Equinor ved resultatfremleggelsen kommuniserte en investeringspolicy, der etter hvert 50 prosent av fremtidig capex skal benyttes på såkalt «fornybar energi», hovedsakelig vindkraft.
Disse prosjektene har så langt kostet selskapet flerfoldige milliarder, men skal visstnok ha positiv avkastning på lengre sikt (4-8 prosent). Olje og gass har generelt en avkastning på 25–30 prosent.
Markedsaktørene frykter åpenbart at grønnvaskingen av Equinor skal utradere lønnsomheten, og sendte derfor kursen ned.
Enda sterkere er nok frykten for at Staten som eier 67 prosent av Equinor skal misbruke sin eierposisjon til å diktere selskapet.
Det vil skremme livskiten av de private aksjonærene som kommer til å rømme selskapet.
Les flere kommentarer fra Hans Geelmuyden
Samrøret mellom offentlig og privat sektor i Norge er tiltakende og verdiødende. Men enda verre; Det er ødeleggende for tilliten i økonomien. For hvem skal stå til ansvar når ting går galt? Ingen!
Om ti år kommer alle til å peke på hverandre. Regjeringen er for lengst gått av. Det samme er konsernsjefen i Equinor, og dagens investorer har hoppet over bord. Tilbake sitter norske skattebetalere med regningen, fallende produktivitet i økonomien, og sviktende tillit til det politiske systemet.
Høytlesning av Hermansen-utvalget
I 1987 var Gro Harlem Brundtland fra Arbeiderpartiet statsminister i Norge. Hun satte ned et utvalg som fikk det offisielle navnet «NOU 1989:5 En bedre organisert stat».
Utvalget ble ledet av Tormod Hermansen, og mange mener at det er det viktigste utvalget i Norge etter krigen.
Rådet fra utvalget var kort og godt at Staten måtte «slutte å leike buttikk».
Utvalget la grunnlag for liberalisering og deregulering av blant annet energi-, tele- og postsektorene.
Jeg foreslår høytlesning av konklusjonene fra Hermansen-utvalget i førstkommende statsråd på Slottet.
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Belen Fernandez
Gideon Levy
Nikkei Editorial
Kenneth Cohen
Bernd Riegert
Patrick Gathara
Srecko Horvat
Ivan Lorenčič
visit website
