Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Når engasjement går over i hatefulle ytringer, fordomsfulle holdninger og rasisme, må vi voksne være bevisst vårt ansvar og gripe inn. Store kriser, som krigen i Gaza, polariserer debattklimaet i norske klasserom.

I en ny rapport fra Redd Barna forteller barn og unge fra skoler over hele landet om hvordan de utsettes for rasisme og fordommer på skolen, på fritida og i sosiale medier, og at debattklimaet polariseres under store kriser. Under koronapandemien fikk for eksempel flere elever med asiatisk opprinnelse negative og fordomsfulle kommentarer og holdninger rettet mot seg. En elev i 7. klasse forteller i rapporten: «Noen kalte meg Kina-virus», mens en annen forteller: «En person sa at jeg skulle holde meg unna ham, og at jeg var grunnen til at Covid-19 kom til Norge».

Barn og unge som rammes av fordomsfulle holdninger og rasisme forteller at de blir sterkt preget. De kan føle seg alene og isolert, slite med å sove og ha mareritt, og de kan bli så redde at de ikke vil gå ut eller gå på skolen. De forteller også at rasismen kan påvirke selvbildet og selvfølelsen, at de kan føle seg mindre verdt og at kan bli usikre og tenke at de som utsetter dem for rasisme kan ha rett.

Et annet eksempel fra rapporten er da krigen i Ukraina brøt ut, og russiske barn opplevde økende hets og kommentarer mot seg. Det samme skjedde etter Hamas-angrepet 7. oktober og den påfølgende krigen i Gaza, hvor vi fikk tilbakemeldinger om at «jøde» ble mer brukt som skjellsord i norske skoler. Barn og unge forteller også at de blir stilt........

© Moss Avis