Tanja Bjerklund Hauge, Kongsberg og Jondalen menighet

Kongsberg by feirer 400 år, og når dette leses har den store bursdagsfeiringen vært. Med selveste kongen og dronningen på besøk.

Snart er det 17. mai og feiring av landet vårt. Begge dager feires med flagg, pølser og is.

Men hurra rop, bunader og mye fint folk. Det er stas med festdager.

Så setter konfirmasjonene i gang denne helgen. Denne helgen og neste i byen, så slag i slag i hele kommunen og prostiet vårt. Flotte ungdommer som står på terskelen til voksenlivet, ikke helt voksne, men langt i fra barn. De flotte og vanskelige ungdomsårene. Der utvikling og dannelse skal skje. På terskelen til å stå på egne ben, men der de ennå trenger trygge voksne rundt seg. Akkurat det går vel aldri helt over, å ha mennesker rundt oss som er viktige og stødige kan vi vel alle trenge i livene våre.

Jeg reflektere ofte over at de store festdagene i livet vårt, også fletter inn de vanskelige tingene i livet. Det er mange følelser i sving på store dager, og sårbarheten vår er skjør på slike dager. Når ungdommene våre skal feires så er det mange som også kommer til å savne noen som absolutt burde vært med. Brudd i familier, sykdom og død gjør at ikke alle er der. Det er kanskje ikke bokstavlig talt en tom plass ved bordet, men det oppleves likevel slik.

Derfor sitter ofte tårene løst på en slik dag, både i takknemlighet for det som er, men også sorg over det som ikke lenger er. Livet er en hårfin greie, balansen mellom det sorg og glede er ikke alltid så lett.

Kanskje er det en av de viktigste tingene vi kan lære ungdommene våre, at livet er fillern meg ikke alltid lett. Vi har bra dager, vi har vanlige dager, kjipe dager, skikkelige dårlige dager og skikkelig hurra dager. Sånn er det for de aller fleste, det er jammen meg helt vanlig. La........

© Laagendalsposten