Tvungen lønnsnemnd er et temmelig særnorsk verktøy til bruk i arbeidskonflikter. Lønnsnemndsloven regulerer arbeidet og vedtak om tvungen lønnsnemnd må skje gjennom en særskilt lov. Hensikten har vært at myndighetene skal ha mulighet til å gripe inn dersom streik eller lockout setter liv, helse eller personlig sikkerhet i fare.

Streikeretten er en helt grunnleggende forutsetning for hvordan forholdet mellom partene reguleres i norsk arbeidsliv. I teorien er det i Norge få begrensninger i hvem som kan streike.

I praksis har bruken av tvungen lønnsnemnd i noen tilfeller gjort streikeretten illusorisk eller iallfall omdiskutert. For å opprettholde kredibiliteten til ordningen, satte Arbeids- og integreringsdepartementet i fjor vår ned en partssammensatt gruppe for å se på systemet. Den drevne arbeidslivsforskeren ved Statistisk sentralbyrå, Ådne Cappelen, har ledet arbeidet. Han overleverte gruppas rapport til statsråd Tonje Brenna (Ap) denne uka.

Oppsummert konkluderes det med at systemet fungerer bra. Partene frykter at selv den minste endring kan føre til at maktbalansen flyttes under arbeidskonflikter. Gruppa er derfor forsiktig med å komme med konkrete forslag til nyvinninger.

Det er skuffende at ingen klarer å se noen mer moderne måter å løse konflikter på. Problemet med tvungen lønnsnemnd er for det første at den for eneklte bransjer bare gir et skinn av streikerett, for eksempel innen helse og omsorg og ikke minst for arbeid på kontinentalsokkelen.

I andre tilfeller er det også tydelig at en eller begge parter bevisst styrer mot lønnsnemnd. Ordningen syr rett og slett puter under armene på parter som ikke klarer å forhandle seg til enighet. Når vi vet at Rikslønnsnemnda, dersom partene ikke er enige om det, aldri innfører nye punkter i en tariffavtale, blir det tydelig at partene rett og slett overlater til myndighetene å ordne opp.

Dette svekker partenes eget ansvar og dermed arbeidskonfliktenes legitimitet.

Utvalget drøfter om det bør bli større åpenhet rundt vurderingene som ligger til grunn for et lønnsnemndsvedtak. I tillegg ønsker noen at det i større grad bør gjøres forhåndsavtaler om hvilke grupper som skal holdes utenfor en eventuell konflikt, men slike avtaler har også svakheter. Dagens ordning kommer derfor til å bestå.

Den nedslående konklusjonen blir altså at Norge skal fortsette med en ordning som både kan misbrukes, som innskrenker streikeretten og fratar partene ansvar. Om ikke annet er dette iallfall en stor anerkjennelse av det norske byråkratiet, som legger premissene for det som fører til en lønnsnemndslov.

QOSHE - Misbrukt ordning - Dagbladets Lederavdeling
menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

Misbrukt ordning

43 0
07.05.2024

Tvungen lønnsnemnd er et temmelig særnorsk verktøy til bruk i arbeidskonflikter. Lønnsnemndsloven regulerer arbeidet og vedtak om tvungen lønnsnemnd må skje gjennom en særskilt lov. Hensikten har vært at myndighetene skal ha mulighet til å gripe inn dersom streik eller lockout setter liv, helse eller personlig sikkerhet i fare.

Streikeretten er en helt grunnleggende forutsetning for hvordan forholdet mellom partene reguleres i norsk arbeidsliv. I teorien er det i Norge få begrensninger i hvem som kan streike.

I praksis har bruken av tvungen lønnsnemnd i noen tilfeller gjort streikeretten illusorisk eller iallfall........

© Dagbladet


Get it on Google Play