De rike er på krigsstien igjen
Tidligere førsteamanuensis samfunnsøkonomi, NTNU
Professor emeritus samfunnsøkonomi, NTNU Publisert: 26. januar 2025 kl. 15:23 Oppdatert: 26. januar 2025 kl. 15:23 Du leser nå en kronikk. Den uttrykker innsenderens mening. Anders Skonhoft Foto: Morten AntonsenI begynnelsen av 2023 satte lakseoppdretterne i gang et organisert felttog mot den såkalte lakseskatten. De hevdet uhemmet at denne skatten ville strupe oppdrettsnæringen, frata dem nødvendige midler til investering og føre til store tap av arbeidsplasser. I november 2024 kunne Dagens Næringsliv (DN) likevel fortelle at drøyt 20 oppdrettere økte sine skattemessige formuer med gjennomsnittlig 25 prosent i dyrtidsåret 2023.
I 2024 samlet de rikeste seg til en ny kampanje, denne gangen mot formuesskatten. De hevder, noe som også er gjentatt flere ganger i Adresseavisen, at formuesskatten hindrer at det skapes nye arbeidsplasser og kveler innovasjon og produktivitetsvekst. I sausen av påstander blir det sjelden nevnt at formuesskatten er en beskatning av personer, ikke bedrifter. Og det blir aldri nevnt at en stadig mer ulik inntekts- og formuesfordeling er blitt et alvorlig problem i Norge. Det blir ikke engang nevnt at tallet på milliardærer har økt formidabelt de siste 20 årene.
Ifølge Kapital er det nå 436 milliardærer i Norge, opp fra 40 i år 2000. De 400 rikeste hadde i 2024 en samlet på formue på 2139 milliarder kroner målt i markedsverdi. De 100 rikeste på listen har en samlet formue på 1500 milliarder. Det utgjør 70 prosent av totale verdier på listen og gir et klart uttrykk for konsentrasjonen av formuer. Statistisk sentralbyrå har beregnet at mens halvparten av befolkningen eier bare en tjuendedel av total nettoformue, eier den rikeste hundredelen over en femtedel.
Det er i dette perspektivet vi må se den pågående kampanjen mot skatt på formue. Formuesskatten er en skatt på personers netto formue, det vil si formue minus gjeld, som deles mellom stat og kommuner. Selskapene betaler ikke formuesskatt. Over et bunnfradrag på 1,7 millioner kroner er det en skattesats på 1 prosent på formue inntil 20 millioner kroner og 1,1 prosent på formue over 20 millioner. Det er en rekke verdsettingsrabatter på formuenes markedsverdi, for eksempel 75 prosent rabatt på primærboliger, 30 prosent på jord- og skogeiendom og 20 prosent på aksjer. En person med aksjeformue på 50 millioner må for eksempel betale 401 000 kroner, det vil si 0,8 prosent, i skatt på denne formuen.
Et sentralt punkt i de rikes kampanje mot formuesskatten gjelder skatt på såkalt «arbeidende kapital». Det må bety at noen typer kapital «arbeider», mens andre typer ikke gjør det. Det er tydelig at tilhengerne av denne termen mener at alle typer aksjer er «arbeidende kapital». De vil derfor ha null skatt på aksjeformuer, som er den absolutt viktigste inntektskilden for de rikeste. Men aksjer er et fritt omsettelig verdipapir som besitteren har kjøpt med tanke på å kassere inn en størst mulig gevinst. Enten i form av utbytte eller i form av prisstigning på aksjene. Aksjer er ikke knyttet til........
© Adresseavisen
visit website