VGs kommentator mener Oljefondets AI-entusiasme kan overskygge store risikoer.

Små besparelser veier ikke opp for faren for systemisk krakk og tap av kompetanse.

Vi feirer prosessen mer enn resultatet. Dette er en kommentar.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Oljefondssjef Nicolai Tangen er «fired up», sier han i et intervju i E24 denne uken.

Han snakker om kunstig intelligens.

Og bruker ord som «enorm sense of urgency» og «red alert».

For to år siden hadde han Open-AI-sjefen Sam Altman som gjest i egen podkast.

Siden har han blitt en uttalt AI-evangelist.

Nå vil han øke fondets produktivitet med 20 prosent i året ved å bruke AI, sier han.

Det er det ingenting galt i.

Evangelist blir han når han maner det norske næringslivet til å slutte å mase om rammevilkår – og heller «putte AI i alt bedriften gjør».

Skal alle selskaper kaste seg ut i det med hodet først?

Det er greit å være AI-gal. Det er mindre greit å underspille farene ved kunstig intelligens.

Særlig når det kommer fra en mann som er ansvarlig for nordmenns sparepenger og dermed fremtid.

Det kan godt hende at Tangen oppnår 20 prosent mer produktivitet.

Det han risikerer er å tape institusjonell kunnskapinstitusjonell kunnskapInstitusjonell kunnskap: Dette refererer til den samlede erfaringen, ferdighetene og kunnskapen som er opparbeidet av en organisasjon over tid, og som kan gå tapt hvis man blir for avhengig av teknologi som AI..

På kort sikt kan ansatte bruke mer tid på analyse og beslutninger.

Fremfor å håndtere de «kjedelige» oppgavene som å lese hundrevis av sider med rapporter.

Men på lang sikt kan junioranalytikere miste den mengdetreningen som trengs for å utvikle dyp faglig intuisjon.

Det kan skape et kompetansegap.

Men det ser ikke ut til å oppta Tangen. «Fondet ansetter i hovedsak folk med teknologisk bakgrunn», står det i E24.

Dette ensidige fokuset kan gjøre Oljefondet mer sårbart.

AI åpner for at små datafeil og hacking kan få katastrofale konsekvenser.

Ledende forskere frykter nå at AI kan oppleve sitt «Hindenburg øyeblikk».

Luftskip-ulykken i 1937 som tok livet av hele luftskip-industrien.

Tangen sier lite, eller ingenting om dette.

Eller om faren for en «digital panikk» utløst av AI.

Selv om det er mennesker som handler aksjer i Oljefondet, brukes AI til varslinger og prediksjoner.

Hvis mange aktører i finansmarkedet bruker AI trent på de samme dataene, kan de reagere likt samtidig.

AI trenger ikke trykke på salgsknappen selv for å bidra til markedsuro, eller i verste fall et krakk.

Og selv om det finnes av-knapper, som innebærer å stenge kjøp og salg på børsen, kan mye skade likevel skje.

Risikoen er bare én side av regnestykket.

Gevinsten er den andre. Noen ganger kan det være verdt å ta en kalkulert risiko.

Om det er tilfellet i Oljefondet er noe usikkert.

Her er det verdt å gjøre et enkelt regnestykke:

Tangen sier til E24 at han «sparer milliarder» i handelskostnader ved å ta i bruk AI.

I utenlandske medier er han mer presis. I fjor meldte han om én milliard sparte kroner ved å bruke AI, og at målet er å spare 4 milliarder årlig.

Å spare milliarder er imponerende.

Samtidig er det greit å ha med seg at besparelsen utgjør 0,02 prosent av fondets verdi.

Det er effektivisering.

Det er ikke hokus pokus.

Oljefondet har eierandeler i rundt 7 200 selskaper spredt over hele verden. Det er enorme mengder dokumentasjon og informasjon som skal leses og vurderes.

Tangen har innført bruk av språkmodellerspråkmodellerSpråkmodeller (LLM-er): Dette er avanserte AI-systemer som kan forstå og generere menneskelig språk, og brukes til å analysere store mengder tekstdata. (LLM-er) og elektronisk dokumentgjennomgang. Det fører til maskinlæringmaskinlæringMaskinlæring: Dette er en type kunstig intelligens der datamaskiner lærer fra data for å forbedre ytelsen over tid uten å være eksplisitt programmert for hver oppgave. og mønstergjenkjenningmønstergjenkjenningMønstergjenkjenning: Dette er en prosess der AI identifiserer mønstre i data, som kan brukes til å forutsi fremtidige trender eller hendelser. i analysearbeidet.

AI er svært god til å gjøre samme jobb raskere, det øker effektiviteten og reduserer administrasjonskostnader.

Dette er både riktig og viktig at oljefondet drar nytte av.

Penger spart er penger tjent for Norge og nordmenn.

Men det betyr ikke at fondet automatisk blir smartere.

For det finnes foreløpig lite dokumentasjon på at AI slår markedet i aksjehandel. Altså fører til meravkastningmeravkastningAlfa i finans er et mål på en investeringsporteføljes evne til å «slå markedet», altså levere høyere avkastning enn sin referanseindeks, justert for risiko. En positiv alfa indikerer meravkastning (dyktighet), mens negativ alfa betyr underprestasjon. utover det som kan forklares av markedsbevegelser.

Oljefondet har de siste årene hatt svak eller negativ meravkastning målt mot det brede markedet det skal måles mot (referanseindeksenreferanseindeksenReferanseindeksen: Dette er en standard eller målestokk som brukes til å sammenligne ytelsen til en investering eller portefølje.).

Bruk av AI er ikke unik for oljefondet. Det som er unikt i det globale finansmarkedet er Nicolai Tangens åpenlyse entusiasme for det.

Estimater viser at 60–70 prosent av aksjehandel i verden gjennomføres ved bruk av algoritmer.

91 prosent av kapitalforvaltere bruker eller planlegger å bruke AI i porteføljebygging og analyse, viser data fra i fjor. Det er en kraftig økning fra 55 prosent i 2023.

De gjør det alle sammen, Oljefondet kan selvsagt ikke henge etter.

Men når alle bruker de samme AI-modellene, forsvinner fortrinnet, det finansfolk gjerne kaller «alfa decayalfa decayAlfa decay: Dette er et finansbegrep som beskriver reduksjonen i en investeringsstrategis evne til å generere meravkastning over tid, ofte fordi flere aktører bruker samme strategi.».

Det er ingenting galt i å bruke kunstig intelligens.

Men når milliardene som spares utgjør hundredeler av en prosent, mens risikoen kan være systemisk – bør en spørre seg om vi feirer prosessen mer enn resultatet.

© VG