Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Bakkenteigen er ikke bare stedet jeg studerer. Det er hjemmet mitt. Jeg er 37 år, utdannet sykepleier og har arbeidet sju år i helsevesenet. Nå omskolerer jeg meg og studerer nautikk ved USN. De fleste jeg studerer med er i begynnelsen av 20-årene. Jeg trives med dem og samarbeider godt faglig, men vi er ofte på forskjellige steder i livet. Det er forskjell på gode medstudenter og mennesker man deler hverdagen med.

I sommer merket jeg det særlig tydelig. Jeg jobbet på Sykehuset i Vestfold mens campus var nesten helt dødt. Da Norge spilte mot Brasil i fotball-VM, sto jeg i Åsgårdstrand og så utover Oslofjorden. Fra husene rundt meg hørte jeg jubel fra mennesker som satt sammen og så kampen. Da Norge scoret, sendte noen opp en rakett.

Jeg ble ikke glad. Jeg ble trist. Jeg hadde ingen å se kampen med. Jeg kunne høre fellesskapet, men jeg var ikke en del av det.

Bjørg Wittek kjempet for kultur og byutvikling på 80- og 90-tallet: – De ble litt lei av meg

Jeg sitter heller ikke på hybelen og venter på at noen skal skape et sosialt liv for meg. Jeg trener, går........

© Tønsbergs Blad