Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Unge Taube vokste opp ved fyret – minnene fra det poetiske havlandskapet ble brukt i den nevnte visen.

Solen glødet, det skummet hvitt av de krappe bølgene, skuta surfet i den friske kulingen. Råseilet sto stramt, det rykket i masten. Skjærgården var som hentet ut av en julidag utenfor Nøtterøy.

For meg var synet av Vinga fyr nesten som å komme hjem. En episk seilas nærmer seg sin avslutning. I fire år har Saga Farmann seilt rundt i Europa, krysset Svartehavet, Middelhavet, Den engelske kanal og Kattegat. Medstrøms og motstrøms har skuta tilbakelagt Rhinen, Donau, Canal Midi og Seinen. Mange kystbyer, små og store øyer ble besøkt. Vinteropplaget fant sted i Istanbul, Roma og London.

Visst er «Saga Farmann» et vikingfartøy, men toktet var ingen røverferd, snarere en dannelsesreise, preget av glade møter, musikk, kulturutveksling og historie. I alle havner etterlot skuta nye venner og fine minner. Spøkefugler som Jan Kristian Karlsen, Bjørn Vik, Stian Barka og Håkon Wium Lie vant alles hjerte både om bord og i havnekroa under karaokekveldene på land. Det ble blåst mye i bukkehorn ved ankomst og avskjed i havna – det lød som en rautende ku i........

© Tønsbergs Blad