Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Derfor snakker vi ofte om betydningen av skole-hjem-samarbeidet. Når det fungerer godt, er det noe av det mest verdifulle vi har. Da bygger vi et lag rundt barnet, der alle trekker i samme retning. På Brattås skole er jeg så heldig å møte nettopp dette hver dag. Vi har flotte foreldre som bryr seg om både egne og andres barn, og et fantastisk FAU som gjennom sitt engasjement bidrar til fellesskap, trivsel og gode oppvekstvilkår for elevene våre. Det er en styrke for skolen og en ressurs vi setter stor pris på.

Men hvis vi skal være ærlige, må vi også snakke om hvordan dette samarbeidet påvirker de menneskene som står i klasserommet og er sammen med elevene på ulikt vis hver eneste dag.

For lærere er foreldre en uvurderlig ressurs. Ingen kjenner barna bedre enn dem. Gjennom dialog får skolen innsikt i elevenes interesser, styrker, utfordringer og livssituasjon. Det gjør det lettere å forstå hvorfor en elev har en dårlig dag, hva som motiverer, og hva som kan bidra til tilhørighet og mestring.

Når hjem og skole har felles mål, blir arbeidet også enklere. Tiltak som støttes både hjemme og på skolen, har ofte........

© Tønsbergs Blad