Det er tydelig at Sjåstad ikke har fått med seg at statsforvalteren skal være en sikkerhetsventil mot lovbrudd og maktmisbruk mot befolkningen, og ikke selv begå slike overgrep.

Innlegget mitt var en sterk kritikk av nasjonalparkstyrets saksbehandling og vedtak angående klagen fra statsforvalteren på kjøretillatelse til en privat gamme i Stabbursdalen nasjonalpark.

Statsforvalteren påstår mot bedre vitende at min kritikk var rettet mot forvalter Karoline Salmila, som er ansatt hos statsforvalteren. Dette fullstendig feil. Min kritikk går hele tiden mot statsforvalteren og nasjonalparkstyret, som lot forvalteren være saksbehandler for en klage fra hennes egen arbeidsgiver, statsforvalteren.

En praksis hvor statsforvalteren lar en av sine egne ansatte være saksbehandler for statsforvalterens egne klager kan med rette betraktes som korrupsjon. Dette er etter forvaltningsloven åpenbart lovbrudd, begått av statsforvalteren, dessverre uten at nasjonalparkstyret grep inn.

Dette viser også den prinsipielt uholdbare situasjonen ved at forvalteren er ansatt hos statsforvalteren og ikke hos nasjonalparkstyret. Dette er med på å skape uholdbare forhold, både for arbeidstaker, nasjonalparkstyret og ikke minst publikum.

Statsforvalter Runar Sjåstad påstår videre at innlegget mitt inneholder en rekke faktafeil, dog uten å kunne vise til hvilke fakta som er feil. Jeg har heller ikke skrevet at statsforvalteren manipulerer styret, slik Sjåstad påstår.

Derimot skrev jeg, som sant er, at «saksbehandleren påvirker styrets beslutninger om at kjøring til gammen avsluttes 19. april, på tross av at lovlig sluttdato er 4. mai» samt at «Alle i Finnmark vet at vinteren ikke slutter i april. Dette viser at styret ikke helt skjønner at de er til for lokalbefolkningen, rettighetshavere og brukere av Stabbursdalen, men lar seg manipulere av en statsforvalteransatt saksbehandler.»

Hvis statsforvalter Sjåstad hadde satt seg inn i fakta i saken, burde han ha tatt effektive grep for å rette opp begåtte feil og grove brudd på forvaltningslovens habilitetsregler. I stedet for å kvalitetssikre virksomheten ved eget embete har Sjåstad valgt å stille seg sjøl ettertrykkelig og velfortjent i gapestokken.

Et annet forhold er at statsforvalteren misbruker sin klagerett til å drive privat politikk for å plage gammeeierne. Sjåstad har kanskje ikke forstått at han nå ikke lenger er politiker, men embetsmann?

Statsforvalterens klage i gammesaken gjelder antall turer (inntil 12 per år) og bruk av Gestapo-skjema (kjøreseddel). På disse punkter er det påklagde politiske vedtak ikke i strid med verneforskriften.

At statsforvalteren som embetsmann klager på skjønnsmessige politiske vedtak, som er lovlig etter gjeldende verneforskrift, fremstår som helt utillatelig myndighetsmisbruk. Klagen burde derfor vært avvist, idet klageretten selvsagt må avgrenses til tilfeller hvor det foreligger faktiske brudd på verneforskriften.

For øvrig bør både statsforvalteren og Miljødirektoratet snarest fratas funksjon som klageinstans over politiske vedtak i kommunale og interkommunale organer i miljøsaker. I stedet bør det opprettes en kompetent faglig politisk miljøklagenemnd, helt uavhengig av statsforvaltningen. Slik man har for en rekke andre sektorer, som KOFA, konkurranseklagenemnda, energiklagenemnda med videre.

Statsforvalter Sjåstad har satt seg i gapestokken

© Ságat