Vi trenger ikke hverandre

Da jeg kom til Norge, var det én ting som traff meg: stillheten. Ingen snakket sammen.

Du trenger ikke naboen. Du trenger ikke å banke på døra til noen. Det høres ut som frihet, men jeg er ikke sikker på om det bare er det, skriver kronikkforfatteren. (Bildet.)

Vi har blitt så selvstendige at vi ikke trenger hverandre lenger.

Du kan leve et helt liv uten å trenge andre mennesker. Alt ligger til rette for det. Du har ditt eget hjem, din egen mat og dine egne ting. Garasjen er full av utstyr. Telefonen fikser resten. Hvis noe går galt, finnes det et system som tar imot deg.

Du trenger ikke naboen. Du trenger ikke å banke på døra til noen. Det høres ut som frihet. Men jeg er ikke sikker på om det bare er det. Vi mister hverandre uten å merke det.

«Da jeg kom til Norge traff det meg: stillheten»

«Da jeg kom til Norge traff det meg: stillheten»

Jeg vokste opp i Somalia i et hjem uten kjøleskap, uten komfyr og uten TV. Vi hadde lite, og det var synlig. Men det var ikke det som betydde mest. Det lille som fantes, ble delt.

Hvis én hadde noe, så hadde alle. Det var bare sånn vi levde. Fellesskapet var ikke noe vi snakket om. Det bare var der. Ingen kunne........

© NRK