Julehandelen avslører økonomiske forskjeller, men også en tendens til at stadig flere lever over evne og betaler julegaver med rådyr forbruksgjeld og kredittkort. Julenissen tar visst kredittkort nå, men når gavene er åpnet, gjenstår bare gjelden.

Den dyreste julegaven ligger ikke under treet. Den kommer i postkassa i januar – med rente.

Interessant nok har verken de tradisjonelle julesangene eller de mer moderne noen budskap om nøysomhet eller sparing.

Det finnes knapt en norsk julesang som handler om penger. Likevel er det nettopp penger – og stadig oftere gjeld – som avgjør hvordan julen faktisk blir.

Når forbruksgjelden øker i desember og gjeldsveksten blant husholdningene er på sitt høyeste nivå i år, er det lite som tyder på at julehandelen er blitt mer nøktern – bare mer kredittfinansiert.

Få varslinger for hver Nett på sak i Nettavisen-appen til

© Nettavisen