Har vi Kårstø til evig tid?
Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
På Haugalandet er Kårstø så selvsagt at vi nesten har sluttet å snakke om hva anlegget betyr. Det ligger der. Det går. Det skaper arbeidsplasser, inntekter og ringvirkninger. Det er en del av landskapet, industrien og identiteten vår. Men nettopp derfor bør vi stille et ubehagelig spørsmål: Har vi begynt å ta Kårstø for gitt?
Energiknutepunktkonferansen i Molde sist uke viste tydelig at norsk gassinfrastruktur er på vei inn i en ny strategisk fase. Det handler ikke bare om olje og gass. Det handler om europeisk energisikkerhet, norsk verdiskaping, statlig formueforvaltning, industriarbeidsplasser og regional utvikling.
For Haugalandet handler det også om Kårstø.
Kårstø er et av de store prosessanleggene der gass fra norsk sokkel behandles, splittes i ulike produkter og sendes videre til markedet. For folk flest er Kårstø kanskje mest synlig som et stort industrianlegg i Tysvær. Men bak portene jobber rundt 1.700 mennesker – både Equinor-ansatte og ansatte i leverandørbedrifter. Det gjør Kårstø til en av de viktigste arbeidsplassene og industrimotorene på Haugalandet.
Men Kårstø er mer enn en stor arbeidsplass. Det er en del av Europas energisikkerhet.
Flere av innleggene på konferansen i Molde pekte i samme retning, selv om de kom fra ulike ståsteder. Sokkeldirektoratet viste at norsk sokkel fortsatt har store ressurser og høy aktivitet. Samtidig viser mulighetsbildene at produksjonen allerede etter 2030 kan utvikle seg svært ulikt, avhengig av leting, funn, teknologi, investeringer og politiske........
