Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Norge var lenge landet med rimelig, stabil og fornybar kraft. Vannkraften var et konkurransefortrinn for husholdninger, industri og lokalsamfunn. I dag er bildet et annet, kraftselskaper er upopulære, nye kraftledninger og kraftanlegg møter protester, og stadig flere opplever at strømregningen er blitt et symbol på et system som ikke lenger oppleves rettferdig. Hvordan kunne vi havne her?

Utgangspunktet var egentlig enkelt. Norge bygget ut vannkraft for å sikre nasjonal verdiskaping. Kraften var fornybar, regulerbar og i stor grad under offentlig kontroll.

Magasinene gjorde det mulig å lagre energi, flytte produksjon i tid og jevne ut svingninger. Det ga lave priser over tid og høy forsyningssikkerhet. Kraftsystemet ble oppfattet som en grunnmur i samfunnet. Når folk aksepterte store naturinngrep i vassdrag og linjenett, var det fordi gevinsten fremsto som tydelig med rimelig strøm, arbeidsplasser og industriutvikling i Norge.

Så kom endringene, gradvis og deretter brått. Norge ble tettere integrert i et nordisk og europeisk kraftmarked. Egentlig veldig forståelig for å styrke forsyningssikkerheten, gi bedre ressursutnyttelse og gjøre det mulig å importere når vi trenger kraft og eksportere når vi har overskudd.

Da eksportkablene til kontinentet og Storbritannia ble en del av virkeligheten, ble også Sør-Norge sterkere koblet til prisnivåer utenfor landets grenser. Resultatet ble at mange opplevde noe som tidligere virket utenkelig, at et land med store vannmagasiner og høy fornybarandel kunne få strømpriser folk forbandt med en europeisk energikrise.

At Norge er delt inn i prisområder skyldes flaskehalser i nettet. Det er en teknisk og markedsmessig forklaring som er........

© Haugesunds Avis