Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hvordan ble en sjenert, stiv og tydelig ukomfortabel mann til en person av betydning for en hel nasjon?

Som kronprins, og de første årene som konge, var det lite som varslet hva kong Harald skulle bli for sitt folk.

Var det vi, folket, som skapte denne kongen? Var det han som forandret oss? Var det dramatiske hendelser? Tiden vi underveis lever i, den som former både konger og folk?

Dette er interessant. Vi må spørre oss om hvorfor

Dette er interessant. Vi må spørre oss om hvorfor

Kong Harald hadde mange fine egenskaper. Karaktertrekkene kom etter hvert tydelig fram. De forteller hvorfor ulike varianter av sorg og reaksjoner nå kjennes på fra nord til sør i dette langstrakte landet.

I en annen tid, et annet sted, er det ikke sikkert hans personlighet og måte å være konge på ville scoret høyt eller fått betydning.

Dette forteller ikke bare noe om kong Harald, men noe om oss. Folket og landet.

Mange er overrasket over at de ble så lei seg, sier helsesykepleier Maria «Helsesista» Krohn Engvik til Bergens Tidende. Blant alle som kjenner på sorg er det mange unge, bekrefter hun.

Dette er interessant. Så interessant at vi skal spørre oss om hvorfor.

Begrepet «landesorg» er formelt. Det høres opphøyd og statlig ut. En kollektiv, pådyttet og upersonlig tilstand definert av andre.

At Haralds død berører folk, trenger ikke bety at de preges av sorg. Det handler ikke nødvendigvis om tårer. 

Trodde de en krone av gull var........

© Haugesunds Avis