Skolen har aldri vært verdinøytral

Et Pride-flagg i skolegården markerer at tilgang til fellesskapet ikke er betinget, at ingen barns liv skal måtte forklares, forsvares eller tones ned.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I debatten om Pride-markering i skolen hevdes det for tiden at dette representerer et brudd med skolens egentlige oppgave. At skolen en gang handlet om å lese, skrive og regne, at verdimessige spørsmål først har kommet inn nå – og at det hører politikken og voksenlivet til.

Det stemmer dårlig med både skolehistorien, og skolens samfunnsmandat om å inkludere alle, uavhengig av hvem de er.

Hvis man faktisk anerkjenner at andre får leve frie liv og være seg selv, hvor kommer da motstanden fra?

Alle elever i den norske skolen har en lovfestet rett til å være trygge. Allerede i Normalplanen av 1939 (side 15, 65 og 106) var det et eksplisitt mål at skolen skulle lære barn å ta hensyn til hverandre og fungere som del av et fellesskap. Da Mønsterplanen kom i 1974, skulle man lære om menneskeverd, likeverd og toleranse fra 1. klasse.

I 1987 ble det konkretisert at den mest grunnleggende verdien skolen skal bygge sin virksomhet på, er «troen på menneskets uendelige verdi og alle menneskers likeverd» (M87). I L97 ble verdien av mangfold presisert gjennom påstanden om at «individuell egenart gjør samfunnet rikt og mangfoldig».

Skolen har alltid hatt et oppdragende mandat. Den har alltid formidlet........

© Dagsavisen