Prekenteksten inneholder de to siste av de seks tese-avsnittene i Bergprekenen. De kalles «antiteser», men kanskje burde vi heller kalle dem «tilleggs-teser». For det som skjer er at Jesus først siterer en eller annen tese, før han enten utvider eller skjerper den. Eller vinkler den om. Generelt gir Bergprekenen oss disippeletikk med formaningspreg.

Slik innleder Jesus søndagsteksten:

38 Dere har hørt det er sagt: Øye for øye, og tann for tann!

Innledningsformelen svarer til rabbinsk språkbruk («sjamatem sje-ne’emar» = dere har hørt det er sagt). Det betyr at Jesus bruker kortsitat-teknikk. Han siterer stikkord fra en større tekst og forutsetter at tilhørerne husker resten.

Men i vår tid husker ikke folk resten. For å gjøre en lang historie kort: Jesus henspiller på 2. Mos 21,24, 3. Mos 24,20 og 5. Mos 19,21. Disse stedene utfolder, ifølge Umberto Cassuto, en eldgammel «liv-for-liv»-formel fra Hamurapis lov, hettittisk lov, sumerisk lov og mellomassyrisk lov.

Formålet var å rettsregulere hevnpraksis. Gjengjeldelse for urett skal ikke overstige formelen «liv for liv, brudd for brudd, øye for øye, tann for tann, hånd for hånd, fot for fot, brent for brent, sår for sår, skramme for skramme …». På de tre moselov-stedene handler det om hvordan dommerne skal tenke i visse rettsprosesser.

Når Jesus i vårt vers siterer to av leddene i den gamle formelen, sikter han ikke til de tre konkrete Moselov-budene. (Jesus hadde jo nettopp sagt at han ikke var kommet for å oppheve Moseloven). Men han uttaler seg derimot om ur-problemet bak dem: Folks utbredte hang til privathevn.

Meningen med vers 38 kan gjengis slik: «Dere har........

© Dagen