Forbilledlig pedagogisk, knusktørr og detaljert var statsadvokatene Aud Kinsarvik Gravås og Sturla Henriksbøs prosedyre i terrorsaken mot Arfan Bhatti noe helt utenom det vanlige.

Politi- og etteretningsarbeidet i denne saken viser at det er umulig å gjemme seg. Du kan spores uansett hvor forsiktig du er og hvor mye du vet om informasjonssikkerhet. Påtalemyndigheten har dokumentert bruk av telefoner og sim-kort som såvidt er brukt, hvordan overvåkningsbilder fanger deg opp selv om du ikke legger igjen noen digitale spor og at det ikke nytter å logge seg på wifi i en tilfeldig butikk for å unngå å bli sporet. Det er rett og slett imponerende. Og skremmende, for oss som er opptatt av personvern.

Jeg har dekket mange rettssaker med stort bevismateriale og mye på spill, men bevismaterialet fra politi og etteretning i denne saken minner meg bare om én annen: Straffesaken mot Laila Bertheussen. Den kostet hennes samboer jobben som justisminister, men politiets bevis var så sterke at hun ble nektet ankesak om skyldspørsmålet. Jeg skrev den gang at «en imponerende grundig teknisk etterforskning [er] blitt pedagogisk presentert». Det samme kan sies om denne.

Terroristen Zaniar Matapour, tiltalte Arfan Bhatti og nettverket rundt dem har kommunisert via et utall telefoner, sim-kort og ulike meldingstjenester, stort sett krypterte. I månedene før terrorangrepet under Oslo pride natt til 15. juni for tre år siden skrudde de på automatisk sletting av meldinger, på ulike tjenester til ulik tid. Likevel har påtalemyndigheten i retten lagt fram utskrift av en lang rekke samtaler. Vi har fått se hvordan en telefon lokaliseres via basestasjoner og hvordan sim-kort flyttes fra en telefon til en annen. Vi har fått se bilde av minareten på moskeen ved siden av Bhattis bolig i Pakistan og at et bilde av den samme minareten er brukt som profilbilde for aliaset Shaheen47 på Telegram. Og viktigst: Vi har sett Arfan Bhattis mange meldinger til etteretningsagenten som han trodde var en emir i terrororganisasjonen IS.

Rett over gata for Oslo tingrett skjøt Zaniar Matapour vilt rundt seg. To menn ble drept, ni personer skutt og ytterligere 25 ble fysisk skadet. Han er dømt for grov terror, til 30 års forvaring med en minstetid på 20 år. Dommen er rettskraftig og slår fast at terrorangrepet var rettet mot det skeive miljøet, midt under feiringen av Oslo pride.

John Christian Elden sa i sin prosedyre fredag at han mener Telegram-samtalene mellom tiltalte Arfan Bhatti og Etteretningstjenestens agent er ulovlige bevis. Før........

© Dagbladet