Jeg undrer. Jeg ser nesten ingen barn i gatene.

Ingen som leker ute etter skolen.

Hvor er alle blitt av?

Sitter de foran en skjerm?

Jeg kan huske at jeg var ute. Fra morgen til kveld. På sparkesykkel (manuell). I klatrestativene. Vi samlet tomflasker i fjæra, før vi dro på fjellet. Vi datt. Vi slo oss. Vi lærte. Vi lærte at vondt, det får vi en og annen gang - men det går over. Vi lærte samspill, vi lærte verktøyene vi behøvde for å klare oss ute i den virkelig verden. Den som de voksne lever i.

Livet er ingen lek, og alvoret som kommer kan være ulidelig slitsomt, røft og tøft.

«Ahhh, om man kunne gått tilbake i tid. En tid der alt bare var drømmer og lek.»

Når jeg ser hva barn driver med på usosiale medier så tenker jeg: en dag........

© Dagbladet