Vi trenger ikke Europa, har vært budskapet fra president Donald Trump denne vinteren, ettersom forholdet mellom de gamle allierte ble stadig mer betent. Nå raser han mot europeiske land som ikke vil stille opp for USA og Israel i krigen mot Iran. Han har oppdaget at han trenger sine europeiske allierte likevel.

Da Spania nektet å la USA bruke landets baser i bombingen av Iran, truet han med økonomiske sanksjoner. Det fikk EU til å svare med en erklæring som er kjent fra en annen allianse: En trussel mot et av våre medlemsland er en trussel mot hele EU, erklærte EUs handelskommissær. Den britiske statsministeren, Keir Starmer, fikk også en bøtte med sjikane da han sa nei til Trumps ønsker. Han ble hånet for ikke å være en Winston Churchill, hvorpå britene svarte at Trump ikke akkurat er en Franklin D Roosevelt heller.

En hardt presset Starmer driver en tøffere balansegang enn Jonas Gahr Støre. Han får kjørt seg i britisk presse, hvor ledende medier synes å ha større sympati med den amerikanske presidenten enn sin egen statsminister, og beskylder ham for å ødelegge «det spesielle forholdet» mellom USA og Storbritannia. Men velgerne støtter Starmer, slik de også støtter Sanchez. Det er ingen ulempe for europeiske ledere å bli skjelt ut av Trump.

- Han har skapt problemer

Det ville være synd å si at Europa står fjellstøtt i sin prinsipielle motstand. Etter en ukes bombing kan flere land motvillig bli trukket inn i krigen, om ikke annet for å forsvare egne interesser. Men den brede kritikken av en folkerettsstridig krig, synes å ha kommet overraskende på Washington, som har vært vant til at europeisk allierte hopper når de sier hopp.

Motstanden burde ikke ha overrasket. Trump tok seg ikke bryet med å orientere Kongressen, langt mindre sine allierte. Det dårlige forholdet som alle har vært vitne til, er ikke stort bedre bak lukkede dører. Tilliten er tynnslitt. Særlig leflingen med Putin, trusler om å invadere Grønland og åpen støtte til høyreradikale partier har bidratt til det. Stemningen ble ikke bedre av at Trump rakket ned på alliertes bidrag i Afghanistan og påsto de knapt hadde vært i nærheten av fronten. Slike utsagn frister ikke til å involvere seg i enda en upopulær USA-ledet krig uten noen exit-strategi.

Europa har kort på hånden, ikke bare når det gjelder baser og luftrom, men også etterretning. Trump kan ikke forsvare USA fra Fort Bragg. I økende grad har Europa klart å samles etter lang tids fornedrende smisking, mens Trump sliter med elendige meningsmålinger, konflikter i Maga-leiren og et mulig maktskifte i Kongressen til høsten. Det er lite som tyder på at problemene på hjemmebane demper Trumps aggressive maktbruk, tvert imot, men det styrker Europas selvtillit i møte med en bølle som mener makt gir rett. 

6. februar skrev Dagbladet en sak om kronprinsesse Mette-Marits (52) kontakt med den dømte - og avdøde - seksualforbryteren Jeffrey Epstein.

Navnet hennes har dukket opp flere hundre ganger i de såkalte Epstein-filene, og kontakten fått enorm oppmerksomhet.

Dokumenter og bilder har blitt frigitt i flere omganger, etter at fristen til USAs justisdepartement gikk ut 19. desember i fjor.

Den amerikanske kongressen vedtok i november 2025 en lov som påla Justisdepartementet (DOJ) å frigjøre alle dokumenter, bilder og videoer relatert til Jeffrey Epstein. 

Fristen var 30 dager, satt til 19. desember 2025. 

Fristen ble derimot ikke overholdt. Den første delen av det omfattende materialet ble sluppet over 40 dager på overtid.

Samme dato som fristen for Epstein-filene gikk ut, altså 19. desember, kom kronprinsesse Mette-Marit med en personlig oppdatering om sin egen helse. 

Da ble det kjent at kronprinsessens lungesykdom har forverret seg i løpet av høsten, og at legene har begynt å forberede henne på en mulig lungetransplantasjon. Det var i 2018 at hun fikk påvist diagnosen lungefibrose. 

- Eneste måten å drepe rykter på

I forbindelse med saken spurte Dagbladet Slottet om valg av dato for kunngjørelsen var en tilfeldig valgt dato. Det var blant flere spørsmål de ikke ønsket å svare oss på.

- Vi har ikke noe å tilføye, svarte Sara Svanemyr, pressekontakt ved Slottet.

Tolv dager seinere kom de med en ny uttalelse, den gang til Journalisten. Der avviste de det blankt.

- Det var ingen sammenheng, sa Slottets kommunikasjonssjef Guri Varpe, og fortsatte:

- Tidspunktet som ble valgt for offentliggjøring handlet om praktisk koordinering mellom tidspunkt for NRKs intervju med kronprinsparet i forbindelse med «Året med kongefamilien», legens mulighet for intervju og pressemøte, og kongefamiliens offisielle program.

Nå avkrefter også kronprinsessens lege at det skal ha hatt noen sammenheng. Også dette gjøres overfor Journalisten.

Overlege Are Martin Holm møtte pressen 19 desember, for å fortelle om kronprinsessens lungesykdom. Han bekrefter overfor Journalisten at det var hans kalender som hadde betydning for datovalget.

Holm er leder for lungeavdelingen ved Rikshospitalet.

«Det stemmer at tidspunktet ble tilpasset når jeg hadde tid. Ukene før jul er alltid veldig travle».

Han forteller videre at uka før jul var uaktuell for ham, på grunn av studenteksamen og utenlandsreise. Uka etter var det jul, og han hadde vakt 23. desember. 

Slottet avviser: - Ingen sammenheng

Den uka han møtte pressen, hadde han bare mulighet datoene 17. desember og 19. desember. Valget falt på sistnevnte.

«Den nøyaktige datoen ble dermed tilpasset når jeg hadde tid».

Hvorfor valget ikke falt på 17. desember, er ikke kjent.

© Dagbladet