Rasisme i Norge: Hvorfor er noen alltid sjokkert – og andre aldri overrasket?

Mona Abdel-FadilForsker, kurator, og formidler

Tiden er overmoden for å innse at Norge har et betydelig rasismeproblem.

«Vi tenner et lys for Hans Majestet Kongen og for Tamima Nibras Juhar», sa Sturla Stålsett, rektor ved MF Vitenskapelig høyskole, torsdag 27. august. Det skjedde i forkant av den aller første Tamima-minneforelesningen. Den er etablert for å minnes Nibras Juhar, som var student ved høyskolen.

Jeg hadde æren av å holde minneforelesningen og valgte tittelen «Rasisme i Norge: hvorfor er noen alltid sjokkert – og andre aldri overrasket?»

Jeg tror vi må besvare dette spørsmålet om vi skal lykkes med å bekjempe rasisme i Norge.

I Norge har det vært en viss berøringsangst for å bruke ordet «rasisme», men etter det brutale drapet på George Floyd i Minnesota 21. mai 2020 og den offentlige samtalen om rasisme som fulgte, er ordet tatt mer i bruk i den norske offentligheten. Men omfanget og alvorlighetsgraden av norsk rasisme er stadig oppe til debatt.

Satt på spissen er følgende et rådende syn her til lands:

Det finnes til nøds bitte litt rasisme i Norge, men heldigvis ingen rasister!

Det er en tendens til å se på rasisme som ideologisk drevet, at det dreier seg om segregering, politivold eller drap, og at rasisme er et ord som er mer beskrivende for det som skjer i andre land, som Sør-Afrika eller USA.

Dette skjer til tross for at det faktisk har vært en rekke rasistisk motiverte drap i Norge de siste tiårene.

Mona Abdel-Fadil har blant annet skrevet: «Rasisme, triggertemaer & følelsespolitikk «i antologien Rasisme i hverdagen (2022), og «Diskriminering, utenforskap og rasisme», i lærerboken Religion og etikk (2022).

Hun var medforfatter av Imdi-rapporten Diskrimineringserfaringer blant muslimer i Norge (2023). Hun har også skrevet satireteksten A Superiour Guide to Performing the Academic Self, John Hopkins (2020) som er blitt tilpasset for scenen under navnet Diversity 101 for Superiour Academics

Myten om Norge som et ikke-rasistisk land

Hver gang noen drepes i rasismens navn i Norge, sendes landet inn i sjokk og fortvilelse. Myten om Norge som et ikke-rasistisk land har sterkt fotfeste.

De mange minnemarkeringene for rasismens drapsofre er med på å sementere bildet av Norge som et antirasistisk samfunn i manges underbevissthet. Tusenvis av nordmenn stiller i fakkeltog og rosetog for å vise at de er antirasister – når det «utenkelige» skjer. Folk stiller opp med blomster og fakler, med hjerter og øyne........

© Aftenposten