All makt – i hvilken sal?

DEBATT: Stortinget har vedtatt at søknad om å få prøve en ny ALS-medisin skal behandles mindre strengt enn før. Hvorfor lytter ikke nevrologene?

Thomas P. RandulffFar til ALS-syk

«All makt i denne sal!» hørte vi i historietimene allerede på folkeskolen. Og selv om balansen mellom de ulike statsmaktene ikke var særlig interessant, så visste vi iallfall hvilken sal det her var snakk om. Stortingsbygningen sto sentralt i vår oppfatning av hva som var viktig og hvem som bestemte i Norge.

Ingen – selv ikke Kongen – kunne i lengden stå imot det Stortinget bestemte.

Nå har Stortinget bestemt igjen – enstemmig!

Denne gangen gjelder det hjelp til dødssyke pasienter, nærmere bestemt syke med ALS-diagnose, en dødelig sykdom det ikke finnes noen godkjent medisin mot.

Vi kjenner eksempler på rammede som har levd ganske mange år med sykdommen, også her lokalt, men de aller flest dør i løpet av få år.

Aftenbladet har i flere reportasjer omtalt sykdommen og hva den medfører for de rammede og familien.

I den sammenheng har en også omtalt en medisin (ILB) som kan ha en positiv effekt, men som ennå ikke har gått gjennom den prosessen som er nødvendig for å oppnå godkjennelse til ordinær behandling.

Reglene for slik godkjennelse er strenge – og det må de være – og nå pågår det et forsøk med godt over 100 ALS-syke for å utforske virkningen av denne medisinen. Men det vil ta tid, og bestemmelsene for hvem som får delta i forsøket gjør at mange i utgangspunktet var utelukket for å delta. Men for de syke går utviklingen raskt.

Uten vurdering av pasienten

Det norske regelverket for medisinbruk har, i tillegg til godkjennelsesprosedyrene, også en bestemmelse om at det kan gis dispensasjon til bruk også før endelig godkjennelse er gitt.

Denne bestemmelsen har ført til at flere har søkt om å få prøve ILB – på egen risiko og på egen kostnad.

Direktoratet for medisinske produkter (DMP) som behandler slike søknader, har hittil konsekvent avslått slike søknader om bruk av ILB. Begrunnelsene har vært standardiserte, uten vurdering av den enkelte pasients situasjon.

Det er det blitt reagert på, ikke minst fordi situasjonen for pasientene er så dramatisk – med dødelig utfall. ILB er så langt det eneste middel med håp om positiv – men enda ikke – dokumentert virkning.

Stortingets Helse- og omsorgskomité har behandlet dette dilemmaet og gitt en enstemmig innstilling til Stortinget som igjen har fattet et enstemmig vedtak i tre punkter (Vedtak 544-46). Det sier at søknader om bruk av enda ikke godkjente medisiner for pasienter med kritiske sykdommer, og som ikke har andre behandlingsalternativer, skal behandles mer positivt enn det hittil har vært gjort. Vedtaket sier også at manglende dokumentasjon på effekt ikke skal være avgjørende for vedtak.

På dette grunnlag er nye søknader fremmet til DMP. Som igjen svarer med avslag.

Begrunnelsen for avslagene er de samme som før: ikke dokumentert effekt og mulige bivirkninger. Begrunnelser som Stortingets vedtak spesifikt sier ikke skal være avgjørende for vurderingen av søknadene. Denne motstand mot stortingsvedtaket sitter så dypt i det medisinske miljøet at nevrologer ikke engang vil søke om fritak på pasients vegne. Søknadene vurderes i det hele tatt ikke opp mot døden som uunngåelig dersom en ikke gjør noe.

I avslaget til en pasient (i en annen del av landet) som undertegnede har fått tilgang til, vurderes ikke mulige positive effekter av ILB i det hele tatt! Hele det nye avslaget tar utgangspunkt i et nei. Stortingsvedtaket blir det overhodet ikke referert til i det!

Det er da spørsmålet gir deg selv: I hvilken sal sitter makten?

DMP er en del av Helse- og omsorgsdepartementet. Så hva gjør du med dette, statsråd Vestre?

Tone blir stadig sykere – medisiner vil aldri gjøre henne frisk, men de kan gi henne tid17. mars

Tone blir stadig sykere – medisiner vil aldri gjøre henne frisk, men de kan gi henne tid

For halvannet år siden fikk Tone (54) diagnosen – dette er første sommeren hun og mannen ikke har gått fottur sammen24. august 2025

For halvannet år siden fikk Tone (54) diagnosen – dette er første sommeren hun og mannen ikke har gått fottur sammen

Gi min ALS-syke søster litt håp, Vestre!28. februar

Gi min ALS-syke søster litt håp, Vestre!

Helse- og omsorgsdepartementet

© Aftenbladet