Lørdag 7. mars publiserte vår lokalavis Adresseavisen en helsides annonse betalt av organisasjonen Med Israel for Fred (MIFF) hvor det uttrykkes takknemlighet til staten Israel for det de har gjennomført i Midtøsten. Når flere aviser nektet å trykke annonsen, hvorfor valgte Adresseavisen å gjøre det motsatte? Ble redaksjonen fristet av prisen MIFF betalte for den? I så fall har avisen mistet tilliten til mange av oss trofaste lesere.

Hva om noen hadde ønsket å uttrykke takknemlighet overfor Russland for sin krigføring mot Ukraina? Krig har aldri vært løsningen på verdens problemer og konflikter. Krig er en pengemaskin for kapitalister. For sivile er krig en katastrofe som setter dype spor i hverdagen, nå og i flere generasjoner framover.

At Adresseavisen velger å trykke en slik annonse, og attpåtil på en lørdag, i beste lesetid når flest mulig får med seg avisen, er forkastelig.

Sjefredaktøren forklarer, eller rettere sagt bortforklarer, dette på en måte som kan forstås som en hån mot de mange barna, ungdommene, mennene og kvinnene som har blitt drept i det pågående folkemordet i Gaza.

Hun sier at det at de publiserer annonsen, ikke betyr at de er enige i innholdet. For det første: Det skulle bare mangle. For det andre: I dagens Gaza finnes ingen nøytral grunn. Enten protesterer man, eller så bidrar man til å dekke over overgrepene. Mens vestlige ledere og medier forsøker å tegne et bilde av fred, forteller hverdagen på bakken historier om frykt, ødeleggelse og liv som fortsatt rives bort.

Takk til Adresseavisen

I løpet av de siste to årene har vi vært vitner til at den sionistiske staten har gått til angrep på flere land i regionen. I Gaza har ifølge Unicef Norge, 64 000 barn blitt enten drept eller skadet i løpet av denne perioden. Store deler av Gaza er i ruiner. Slike realiteter ble tilsynelatende holdt utenfor sjefredaktørens etiske vurderinger.

Sjefredaktøren har frekkhet nok til å snakke om ytringsfrihet. Ytringsfrihetsargumentet har i praksis blitt gravlagt de siste årene i Gaza. Israelske styrker har drept 324 journalister og mediefolk fra oktober 2023 til november 2025, ifølge Visualizing Palestine. I Europa har vi sett hvordan flere land har slått hardt ned på ytringer som viser solidaritet med palestinere. Vi har sett bruk av vold og tungt bevæpnet politi mot fredelige demonstrasjoner i Tyskland, Frankrike og Storbritannia. Samtidig jobber man med å innføre en såkalt «working definition of antisemitism», der kritikk av Israel og israelsk politikk ofte stemples som antisemittisme.

Å være tonedøv i Trondheim kan koste medmennesker i Midtøsten livet

I flere byer i Storbritannia arresterer politiet folk som roper på «Intifada». I Frankrike har det dessuten kommet et nytt lovforslag, nr. 575, som tar sikte på å bekjempe såkalte «fornyede former for antisemittisme». Lovforslaget foreslår strenge sanksjoner: fra ett års fengsel og 45 000 euro i bot til fem års fengsel og 75 000 euro i bot for direkte eller indirekte kritikk av Israel eller for å uttrykke støtte til palestinske motstandsbevegelser, som ofte karakteriseres som terrororganisasjoner.

Sjefredaktøren sier videre: «Jeg tror på viktigheten av å kunne diskutere kontroversielle budskap i det offentlige rom». Hvilken diskusjon mener hun? I dette tilfellet fungerte Adresseavisen kun som en mikrofon for krigspropaganda. Den inviterte ikke til en reell diskusjon.

Avslutningsvis vil vi sitere Pablo Neruda: «De kan klippe alle blomstene, men de vil aldri stoppe våren».

Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!

© Adresseavisen