Vi kan være på vei inn i en frivillighetskrise. Den handler om mennesker og om hva slags samfunn vi ønsker.

Hver uke sørger frivillige for at barn får spille fotball, håndball og andre idretter, at korpsene fungerer og at ungdom har steder å høre til. De trener, kjører, organiserer, sitter i styrer og tar dugnader. Uten lønn.

Men kostnadene øker. Utstyr, transport, anlegg og arrangementer blir dyrere, mens inntektene i større grad må skaffes gjennom salg og stadig mer dugnadsarbeid.

Foreldre har også en grense for hvor mye tid og penger de kan skaffe.

Mange lag bæres av noen få ildsjeler. Når ingen andre tar vervet, tar de en gang til. Når treneren slutter, finner de en løsning.

Men også ildsjeler gir seg. Når ingen vil være styreleder, trener eller lagleder, kan tilbudet forsvinne selv om barna fortsatt........

© Adresseavisen