Jeg ble foreldreløs i fjor. Ja, jeg vet at det, i en alder av 58, ikke kiler tårekanalene som «Oliver Twist» eller «Annie.» Likevel. Det kommer noen tanker om egen forgjengelighet, slekt skal følge slekters gang og alt det der.

Over halvveis i livet. Hva nå? Hvilken tiårskrise venter en 60-åring?

Da jeg var 40 begynte jeg å løpe. Jeg løp og løp, i skogen, i byen, i nærområdet, maraton og halvmaraton, det jeg kom over. Da jeg rundet 50 ble jeg gretten. Det er ikke den lærer, Rødt-politiker eller feminist i byen jeg ikke har lagt meg ut med.

I slutten av 50-åra har jeg blitt mild og kjærlig som en varm solgangsbris. Har noen lagt merke til det? Det skyldes sikkert testosteronmangel. Jeg synes Mímir og Marie er både dyktige og svært sjarmerende. Til og........

© Adresseavisen