Carricks ro har forvandlet United – men avgjørelsen må vente |
Der Ruben Amorim var rådvill, har Michael Carrick en stoisk ro.
Der Ruben Amorim ikke klarte å sette sammen to gode resultater på rad, renner det inn for Carrick.
Og der Ruben Amorim prøvde å presse spillerne inn i et system de ikke nødvendigvis passet inn i, har Carrick latt dem få spille på egne styrker.
Og så enkelt har Manchester United blitt et topplag igjen.
Man kan la seg fascinere av mindre. For laget og spillerne er de samme. Men likevel er avstanden mellom det som har blitt levert de siste seks kampene og det som ble vist før, så stor at det nærmest er to ulike verdener.
Etter at Michael Carrick tok over etter Ruben Amorim, på midlertidig basis, har United vunnet fem av seks kamper, mens de spilte uavgjort mot West Ham. De ha gått fra skuffelser med enkelte gode prestasjoner, til å nå ha et reelt håp om å havne blant de tre øverste i Premier League.
På seks kamper. Og i løpet av de seks kampene har de blant annet slått byrival City, de har slått ligaleder Arsenal borte og de har slått Tottenham. Nå er de tre poeng bak tredjeplasserte Aston Villa, som enkelte har ment har vært i en tittelkamp frem til nå.
Manchester United har vært i en ganske liknende situasjon tidligere. Ole Gunnar Solskjær ble også ansatt på midlertidig basis. Han vant sine første åtte kamper, og det eneste tapet han hadde på sine første 17 var mot PSG. Det hadde dog minimal betydning da de snudde dobbeltoppgjøret og avanserte i Champions League. Det ble umulig å ikke gi nordmannen en permanent kontrakt.
Hvordan blir det nå med Carrick? Etter en slik start, kommer diskusjonene med én gang. Og på ett eller annet tidspunkt blir det umulig å ikke vurdere å gi han jobben permanent, om resultatene fortsetter i samme spor.
Men kan fotball virkelig være så enkelt? En ny mann inn, noen justeringer – og så endrer alle forutsetninger seg? Eller vil dette naturlig falle tilbake til et nivå som er noe mellom det som var og det som er nå?
Michael Carrick gjorde en god jobb i Middlesbrough, men han endte med å måtte forlate jobben uten å ha klart å rykke opp. Fotballen var kanskje i overkant ambisiøs for spillermateriellet han hadde der, kombinert med at klubben også solgte et par nøkkelspillere.
Til nå har Michael Carrick vært alt Manchester United kunne håpe.
Han kjenner klubben, han har en naturlig autoritet som en spiller med over 300 kamper og et tosifret antall titler med klubben, i tillegg til å ha vært trener på de fleste nivåer tidligere.
Men det kanskje største genitrekket han har gjort, er hvordan han har satt sammen sitt eget team. Steve Holland har vært med på det meste som assistent. Han har jobbet under noen av de aller største, og vunnet alt, med Chelsea, Han har vært med på å ta det engelske landslaget til finaler. Det finnes ikke en stjerne for stor for Holland.
Assistenttrener under Michael Carrick.
Carrick har bragt med seg folk han kjenner fra tidligere, og stoler på, som Jonathan Woodgate og Jonny Evans.
Noe av det som kjennetegner en god leder er å sette sammen et godt team, der man stoler på dem rundt seg. Men den kanskje viktigste egenskapen er evnen til å delegere.
Det er her jeg føler Carrick kanskje har truffet aller best. Og når han har satt i gang Jonny Evans med å trene dødballer, og til og med får betalt for det, forstår man at det meste går veien på Old Trafford for tiden.
Manchester United har med disse resultatene, og den optimismen det har gitt, gitt seg selv det de aller mest ønsket da de sparket Ruben Amorim. Tid og alternativer.
Tid til å komme til den beslutningen som skal ta dem videre fra i sommer. Alternativer som kan være gode og som må vurderes opp mot hverandre.
Ett av de alternativene ser mer og mer ut som Michael Carrick. Det kan også godt hende det er det beste alternativet – men man må benytte seg av muligheten man har fått med tid.
La Carrick få gjøre det han gjør nå – forhåpentligvis med de samme resultatene – frem til sommeren, og så fatte beslutningen. Prat om permanent kontrakt nå, bør absolutt vente.
Kanskje er Manchester United på vei tilbake til toppen. Det er for tidlig å si etter seks kamper – men de seks kampene har i alle fall gitt håp om bedre tider, ro, og mulighet til å faktisk oppnå reell fremgang i tiden fremover.