Vi trenger flere minner. Vi trenger bedre minner. |
Noen øyeblikk dukker bare opp én gang.
Dette kan være et slikt.
Ett døgn før det smeller gikk en av verdens største stjerner rundt og filmet inntrykkene inne på mektige Boston Stadium. Bak Erling Braut Haaland tuslet Martin Ødegaard.
De er norsk fotballs plakatnavn, de har vært med på det meste, de har lykkes på klubblaget, men mislyktes så mange ganger på landslaget.
Det var ikke gitt at de skulle få spille i et verdensmesterskap. Norge har spilt i tre av 22 VM siden 1930. VM har vært for de andre. Vi har sett på TV.
Det er greit å suge inn alle inntrykk.
Det er 28 år siden sist, det er syv måneder siden Rådhusplassen, det er to uker siden spillerne kom til USA.
De har drømt om dette siden de var små, Norge har drømt om det lenger enn de har levd.
Tore André Flo, helten fra 1998, er på plass som TV2-ekspert, og før den norske treningen må han plutselig stå og forklare for unge norske fotografer hvordan han fikk straffespark mot Brasil.
– Jeg trodde alle kjente til dette, jeg, sier han med sitt beskjedne smil.
Men sånn er det jo ikke. Flo var 25 år da Junior Baiano nappet tak i drakten hans, nå har han akkurat fylt 53.
Det er levde liv mellom Marseille og Boston, over ti tusen dager, barn og barnebarn er kommet til. Kong Harald var 61 år i 1998, Kjell Magne Bondevik var statsminister, ingen hadde........