Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
For familiene som lever i fattigdom er ikke ferie bare en drøm om en sydentur som ikke ble oppfylt, det er også en konstant påminnelse om ulikhet.
Barna kan føle utenforskap når klassekameratene kommer tilbake fra spennende ferieturer. Selv har de kanskje tilbrakt ferien hjemme, uten tilgang til aktiviteter som er selvsagte for flere av oss. Foreldrene må se barna gå glipp av verdifulle opplevelser, samtidig som de kjemper for å få endene til å møtes.
Finnes løsninger
For familiefattigdom tar aldri ferie. Det kan oppleves som en evig kamp mot bekymringer og mangel på ressurser, som påvirker både hverdagen og den mentale helsen til familien. Bekymringer om neste måneds husleie, mat på bordet, pølser til skoleturen og regntøy som ikke passer lenger, kan legge en lei demper på feriefølelsen. Når man er bekymret blir ikke ferie avkobling, det blir heller mer stress og utilstrekkelighet. Uten mulighet til å koble av og lade opp batteriene, går familien glipp av det viktige pusterommet som en ferie skal være.
Men det finnes løsninger. Over 100.000 barn i Norge vokser i dag opp i en fattig familie. Bak statistikken og tallene finnes det ekte barn bosatt i norske kommuner, med håp, drømmer og verdighet. Fattigdom har store konsekvenser for disse barna, og politikerne har et ansvar for å treffe tiltak som reduserer familiefattigdommen i sin kommune. Derfor vil vi i Redd Barna foreslå noen politiske grep som kan tas:
Kommunepolitikerne må anerkjenne problemet og støtte opp om lokale initiativ. Det finnes flere organisasjoner som jobber for å sikre inkludering og lindre konsekvensene av........