Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I to intervjuer beskriver kommunens ledere to parallelle utviklingstrekk: En markant økning i henvisninger til psykisk helsevern for barn og unge, og krevende boforhold for voksne som lever med psykiske helseutfordringer eller rusproblematikk.

Selv om dette er ulike enheter innen helse, peker begge intervjuene mot den samme strukturelle utfordringen.

Dette er områder der kommunen har klare juridiske plikter, og hvor innbyggerne har rettigheter forankret i helse- og omsorgstjenesteloven. Menneskerettslig er kommunen også forpliktet gjennom CRPD – FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne.

Begge enhetslederne beskriver forebygging som et område som enten er nedprioritert eller ikke godt nok forstått. Det er bemerkelsesverdig. Forebygging og helsefremmende arbeid er en lovpålagt del av kommunens ansvar, og CRPD understreker barn og voksnes rett til tidlig identifikasjon og støtte.

Sviktende forebygging svekker rettighetene til begge grupper.

Dette er en utvikling kommunen burde sett komme, og forstått........

© Tidens Krav