We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

Ny kommunelov – når røyken legger seg etter posisjonskampene venter nye rammer for de folkevalgte

2 0 0
14.10.2019

MeningerHoveddelen av loven, vedtatt sommeren 2018, trer i kraft ved konstitueringen av fylkestingene og kommunestyrene som skjer nå. Bestemmelser om økonomisk styring mv. trer i kraft 1.1.2020. De folkevalgte står derfor til en viss grad overfor nye rammer når de trer inn i sine verv.

Kommunalt selvstyre har røtter tilbake til 1837, da formannskapslovene ble vedtatt.

Preget av maktkampen mellom Stortinget og den svenske kongemakten fikk formannskapslovene en trang fødsel. Mer makt til lokalforvaltningen ville redusere statsmaktens kontroll, og statsminister Løvenskiold hevdet at folket ikke hadde kunnskap og dannelse nok til å klare oppgaven de ville få.

Selv om lovene ble vedtatt, forble prinsippet om lokalt selvstyre ulovfestet. Først i mars 2016 fikk Grunnloven en tilføyelse om innbyggernes rett til å styre lokale anliggender ved folkevalgte organer.

Vi vil her nevne noen av nyhetene kommuneloven bringer med seg.

I kommuneloven fra 1992 var begrepet «lokalt selvstyre» verken definert, brukt eller lovfestet.

Et viktig formål med ny lov var å styrke lokalt selvstyre. Loven fastslår derfor at kommunene og fylkeskommunene utøver selvstyre innenfor nasjonale rammer, og at begrensninger må ha lovhjemmel. Slik framheves at nasjonale myndigheter ikke kan instruere eller gi pålegg, uten at det skjer ved lov.

Etter ny lov skal lokalt selvstyre heller ikke........

© Tidens Krav