Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Prosessen rundt 2024-budsjettet for Møre og Romsdal fylkeskommune har utspilt seg som et drama i flere akter. Når boet etter den Ap/SP styrte fylkeskommune skulle gjøres opp, ramlet det ene skjelettet etter det andre ut av skapet.
Gikk ut på dato
Møre og Romsdal har den høyeste gjeldsgraden av samtlige fylker, i tillegg til den svakeste økonomiske bufferen. Møre og Romsdal har i tillegg et av de dårligste driftsresultatene blant landets fylkeskommuner. Det politiske landskapet var med andre ord grundig minelagt da den nye posisjonen skulle overta rorpinnen.
Møre og Romsdal fylkeskommune har de siste årene blitt pålagt og pådratt seg store utgifter. Etterslepet på vedlikehold og rassikring av fylkesveiene estimeres til 16.8 milliarder. Stortingets pålegg om å få på plass nye miljøvennlige ferger samt infrastruktur førte til store investeringsutgifter for fylkeskommunen. Et nasjonalt ansvar og forpliktelse om å følge opp med økonomiske rammer som dekker kostnadsøkningene uteble.
Det rapporteres årlig fra fylkesadministrasjonen at fergedriften er kraftig underfinansiert, det trues med kutt i rutetilbud og antall avganger. I valgkampen til stortingsvalget 2021, ble det lovet bot og bedring. Arbeiderpartiet kronet sågar sin egen fergepolitiske wonderboy, milliardene satt løst og fagre løfter ble gitt. Nå ser det dessverre ut som løftene og milliardene gikk ut på dato det øyeblikket lysene i valglokalene ble slokket og billetten til Oslo sikret.
Når krybben er tom
Et ekspertutvalg la i 2022 fram et forslag til ny modell for å finansiere fylkene for kommunal og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik. Modellen indikerte en massiv omfordeling av penger fra kystfylkene til Oslo, Akershus, Østfold, Innlandet og Finnmark. Etter utallige høringssvar og protester fra kystfylkene ble det lovet bot og bedring fra statsråden. Fylkene skulle ikke se røde tall i overføringene fra staten, så ble det stille.
Fasiten ble at Møre og Romsdal fikk minst økning av frie midler med 3,3 %, snittet blant fylkene var mellom fire og seks prosent, Oslo fikk 7,1 % økning. Når krybben er tom bites hestene, er et ordtak som godt beskriver utallige avisoppslag og sosiale media disputter som omhandler forhandlingsklimaet rundt 2024 budsjettet for fylkeskommunen. Hvordan kan Møre og Romsdal ivareta lovpålagte oppgaver, tjenestetilbud og økonomiske forpliktelser når den økonomiske rammene kan sammenliknes med et korsett? Når staten bruker den aller minste skeia i tildelingen av frie midler til Møre og Romsdal, forsvinner posisjonens handlingsrom, allianser svekkes og valgløfter blir salderingspost.
Hvor lenge skal vi i finne oss i dette? Hvor lenge skal Norges mest........