Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Sett fra utsiden minner antakelig den norske europadebatten litt om en cup-kamp i fotball: Enten vinner synet ditt frem, eller så er alt fortapt. Men er det virkelig slik?

Rent umiddelbart vil norske velgere merke lite til et EU-medlemskap. Fordelene og frihetene som følger av vår assosiasjon med unionen er allerede innkassert gjennom EØS-avtalen og et hundretalls tilleggsavtaler. Det samme gjelder kostnadene.

Heller ikke våre lokalpolitikere vil merke mye. Viktige forvaltningsregler, eksempelvis et forbud mot diskriminering, er allerede innarbeidet. Ellers er det nok slik at Brussel og Europakommisjonen fokuserer lite på Skodje i Møre og Romsdal.

Folkevalgte vil diskutere de samme lokalpolitiske sakene. Som sine velgere kan de holde kontakt med hverandre over store deler av Europa uten å belaste lommeboka eller skattebetalerne med surfekostnader og mobilregninger.

Rikspolitikerne, derimot, får flere oppgaver. Ikke bare skal de representere velgerne sine på tinget i Oslo, men i Brussel også. Det klarer de nok helt fint. Vårt........

© Tidens Krav