2. pinsedag går vi sammen for naturen i Heim og for hele det vakre landet vårt

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Noe må jeg gjøre» tenkte Hanne en dag i begynnelsen av april. Som kjent kan det være langt fra tanke til handling, men ikke denne gangen.

En telefonsamtale senere med Jorun, ble en ivrig dame til to kampklare damer som tenkte at: «Det er viktig å stå opp for det man tror på!» «Dette gjør vi!»

Det ble starten på planene om en fellesmarsj opp til fjellet Gråurda 791 m.o.h. på 2. pinsedag for å protestere mot Statkraft og ANEO sine planer om å gjøre tre fantastiske naturområder og turområder i Heim om til støyende og blinkende industriområder med 220–250 m høye turbiner.

Disse monsterturbinene som planlegges utbygd på Gråurda og på nabofjellet Blåheia, på Gåsvikfjellet i Engdalen og i Taftøyan krever også atkomstvei opp fra bygdene, noe som vil rasere enorme naturområder totalt. Blir dette en realitet blir det et naturtap til å grine av.

Hvor og når kommer neste plan for utbygging? For det stopper nok ikke her. Vi har masse vind og vær i Midt-Norge og EU presser på om at utbygging av landvind i Norge går for sent. Hvor mye ender vi opp med? Når blir egentlig nok NOK?

Bit for bit går tapt

Vi har lenge kjent på en maktesløshet i forhold til regjeringas kraftpolitikk, og strømselskapenes usmakelige strategi overfor kommuner og grunneiere for å få innpass til utbygging. Det presses på for mer, større og raskere vindkraftutbygging over hele landet. Det loves ut penger. Masse penger!

Vi vet at et stort flertall av politikerne i Heim gikk til valg på et klart NEI til vindkraft. Vi vet at ordfører Marit er tydelig i sin motstand mot vindkraft. Men, vi vet dessverre også at masse penger kan få enhver til å skifte både mening og retning. Det har skjedd i en del kommuner tidligere, selv om utgangspunktet var et klart Nei, og selv om flertallet av innbyggerne var klart imot. Det er utrolig hva penger kan gjøre med folk.

Feige lag

Dette handler ikke først og fremst om klimavennlighet og grønnomstilling, det handler om kapitalkrefter og makt. Det handler om lovnader til et EU som tar mer og mer grep om naturressursene våre og som vil ha nye Acer-regler. Det handler om vindbaroner som bruker de metodene som trengs for å oppnå enorme fortjenester. I tillegg blir vi som er imot vindkraft pratet nedlatende om og hengt ut som «spesielle» folk som hindrer utvikling av samfunnet, til og med av vår egen energiminister. Han utviser en arroganse slik folk som ikke har saklige argument bruker. Han burde i det minste svare ut de bekymringene vi har for tap av natur i Norge, og tatt de på alvor i stedet for å bruke hersketeknikk. Det finnes nok kunnskap til at han burde forstå skepsisen og motstanden.

Men her skal kraftpolitikken tvinges gjennom uten hensyn til........

© Tidens Krav